Sysselsatte i helse- og sosial fordelt på utdanningsnivå og alder

Informasjon om statistikken - tabell 07940 ssb

07940: Sysselsatte i helse- og sosial. 4. kvartal, etter statistikkvariabel, region, utdanningsnivå, alder, år og næring (SN2007)

Statistikken viser hvor mange som har helse- og sosialfaglig utdanning, og hvor mange sysselsatte det er med slik utdannelse i 4. kvartal. I tillegg omfatter statistikken de som jobber i helse- og sosialtjenesten i 4. kvartal, men som ikke har helse- og sosialfaglig utdanning.

Definisjoner av viktige begrep og variabler i statistikken

Helse - og sosialfaglig utdanning: Helse - og sosialfaglig utdanning er et utplukk av utdanningskoder fra SSBs standard for utdanningsgruppering (NUS, NOS C 617). I tillegg er Helsedirektoratets helsepersonellregister over utdanninger med krav til autorisasjon brukt til å definere helse- og sosialutdanninger. Statistikken gir informasjon om 33 enkeltutdanninger, 3 spesialistutdanninger og 3 samlegrupper for mindre grupper av helseutdanninger. I tillegg er det 4 samlegrupper for andre utdanninger enn helse- og sosialfaglig utdanninger. Fra januar 2001 ble Helsedirektoratets grupper utvidet fra 17 til 27 utdanningsgrupper. De nye utdanningsgruppene var helsesekretær, omsorgsarbeider, ambulansearbeider, apotektekniker, tannhelsesekretær, tanntekniker, audiograf, ortoptist, farmasøyt og klinisk ernæringsfysiolog. Fra statistikkåret 2007 ble farmasøytene delt i to grupper, reseptar- og provisor-farmasøyter. Fra statistikkåret 2009 ble helsefagarbeidere en ny gruppe som kunne søke om autorisasjon.

Personer som har en autorisasjon som helse- og sosialpersonell på videregående nivå vil få en annen utdanning i statistikken hvis de også har tatt en annen utdanning på høyskole eller universitet. Men for helse- og sosialpersonell på høgskole eller universitetsnivå, f.eks. en sykepleier, vil dette ikke forekomme, fordi vi har valgt å definere personene som sykepleier selv om de har tatt en annen høyere utdanning senere.

Personrelaterte kjennemerker: 

Kjennemerkene kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret.

Alder: Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2000-2005 (3. uke i november). Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Lange fravær

Det finnes ikke informasjon om utførte årsverk i statistikken (som vil si avtalte årsverk korrigert for overtid og alle typer fravær), men det finnes tabeller med avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Det vil si årsverk justert for legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon.

Legemeldt sykefravær. Opplysninger om legemeldt sykefravær er hentet fra NAVs sykefraværsregister. Det er brukt sykefraværsprosenter for 4.kvartal hvert år i justeringen av de avtalte årsverkene. Sykefraværsregisteret omfatter bare lønnstakere, og det er antatt at selvstendig næringsdrivende har samme sykefraværsprosent som ansatte innen hver utdanningsgruppe.

Jobbrelaterte kjennemerker:

Fra og med 2015

Årsverk

Årsverk er beregnet på følgende måte: årsverk = stillingsprosent/100

Årsverk

Avtalte årsverk er regnet ut ved å måle avtalt arbeidstid i uka i forhold til vanlig heltid. Dette gjøres i utgangspunktet i arbeidstiden på referansetidspunktet i midten av november (4. kvartal), og det antas at dette er representativt for hele året. Heltid for lønnstakere i helse- og sosialtjenester er satt til mellom 33 og 40 timer, og det er derfor tatt hensyn til at en del grupper, for eksempel i turnus, er en fulltidsstilling lavere enn 37,5 timer pr uke