Personsentrert omsorg

Søk i Trygghetsstandard i sykehjem

Alle har samme verdi

Personsentrert omsorg handler om et samspill mellom pasient, helsepersonell og pårørende hvor fagkunnskap og pasientens ønsker og behov tillegges like stor vekt. Personsentrert omsorg bygger på retten til brukermedvirkning at alle mennesker har samme verdi.

4.1 Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet for alle pasienter. Tjenesten har derfor en plikt til å involvere pasienten i undersøkelser, behandling og valg av tjenestetilbud. Pasienten må få muligheten til i størst mulig grad å styre sitt eget liv. Det vil si at pasientens ønsker og erfaringer må tillegges like stor betydning som de ansattes fagkunnskap. Dette krever en god kommunikasjon med pasienten hvor pasienten opplever

• å bli tatt på alvor
• å bli behandlet med respekt
• å føle tillit og trygghet
• å få hjelp når behovet er der

Pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester har en lovfestet rett til individuell plan. Eksempelvis kan dette gjelde pasienter på korttidsavdelinger, rehabiliteringsavdelinger, lindrende avdelinger, kommunale akutte døgnplasser og andre avdelinger med korttidsplasser. Det må legges til rette for at pasienten deltar i planlegging og utforming, men også under bruk og evaluering av sin individuelle plan. Pårørende deltar i arbeidet hvis pasienten ønsker det. Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent har pårørende rett il å delta sammen med pasienten. Det er viktig å ha en ressursfokusert tilnærming som tar utgangspunkt i pasientens ressurser, ferdigheter og kompetanse.

Lenker

4.2 Personsentrert omsorg

Personsentrert omsorg handler om et samspill mellom pasient og helsepersonell hvor fagkunnskap og pasientens ønsker og behov tillegges like stor vekt. Personsentrert omsorg bygger på at alle mennesker har samme verdi. Videre må helsepersonell prøve å forstå hvordan pasienten opplever sin situasjon og verden rundt seg, og ut fra dette skape et støttende sosialt miljø og en individuelt tilpasset omsorg. Nasjonal faglig retningslinje om demens krever at virksomheten skal etablere rutiner for personsentrert omsorg og behandling for pasienter med demens. Denne omsorgsfilosofien bør imidlertid benyttes i møte med alle pasienter uavhengig av diagnose. Aldring og helse beskriver verktøy for helsepersonell som fremmer personsentrert omsorg.
• VIPS
• Marte Meo
• Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende adferd ved demens (TID)
• Strukturert miljøbehandling

Lenker

4.3 Hva er viktig for deg?

Basert på Aron Antonovskys teori om salutogenese, har fokuset de seinere årene blitt flyttet over på pasientenes ressurser og tilpasningsevne for å øke mestring, helse og velvære, mer enn sykdom og diagnoser. Pasientens involvering og medvirkning i eget liv er et viktig prinsipp, og det er derfor viktig at de ansatte stiller det grunnleggende spørsmålet: «Hva er viktig for deg?».  En motiverende samtale er et nyttig verktøy i denne sammenheng.

Lenker

4.4 Min livshistorie – hvem er jeg?

Min livshistorie er en samtaleguide primært utviklet for pasienter med demens, men kan fint benyttes også for andre pasienter. Målet med samtaleguiden er at pasienten selv får fortelle om sin livshistorie, verdier, interesser og nettverk. «Hva er viktig for deg?» er et grunnleggende spørsmål.

Samtaleguiden er et utgangspunkt for å lage
• En individuell aktivitetsplan
• Et personlig album
• Et nettverkskart

Samtaleguiden har maler for hvordan disse kan utvikles, men her kan også sykehjemmet lage egne maler. Verktøyene lages i samarbeid med pårørende der det er hensiktsmessig, og benyttes aktivt innenfor den personsentrerte omsorgen.

Lenker

4.5 Pårørendeinvolvering

Sykehjemmet har en plikt til å involvere pårørende. Pårørendeveilederen beskriver to ulike typer pårørenderoller; nærmeste pårørende og sentrale pårørende.

Nærmeste pårørende har med pasientens samtykke egne rettigheter tilknyttet informasjon, journalinnsyn, klage mm. i henhold til lovverket. Pasienten bestemmer selv hvem som skal være nærmeste pårørende, og står også fritt til å utpeke flere personer til denne rollen. Den som er ansvarlig for helsehjelpen skal vurdere om pasienten er i stand til å utpeke sin nærmeste pårørende. For de pasientene som ikke er i stand til å gjøre dette selv, skal ansvarlig helsepersonell definere hvem som er nærmeste pårørende ut fra en gitt rekkefølge.

Sentrale pårørende defineres som viktige personer i pasientens liv. Det kan eksempelvis være ektefelle, voksne barn, søsken, andre slektninger, arbeidskollegaer, venner og naboer. Pårørende er en viktig ressurs i utforming av det individuelle tjenestetilbudet til pasienten.

Lenker