Tjenesteyting

Søk i Trygghetsstandard i sykehjem

5.1 Tildeling av tjenester i sykehjem

Pasienter har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester i kommunen, jmf. Pasient- og brukerettighetsloven § 2-1-a, andre ledd.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 bestemmer at kommunen har plikt til å yte nødvendige tjenester. Nødvendig hjelp med krav til faglig forsvarlig standard er basert på individuelle vurderinger.

Pasienter har rett til opphold i sykehjem dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre nødvendige og forsvarlige helsetjenester (Pasient og brukerrettighetsloven § 2-1 e).

Lenker

5.2 Multisykdom

Multisykdom refererer til tilstedeværelse av to eller flere langvarige helseproblemer som kan inkludere

• definert fysisk eller psykisk helseutfordring - spesifikke diagnoser

• vedvarende utfordringer på grunn av kognitiv svikt

• mange og sammensatte symptomer knyttet til generelt nedsatt helsetilstand/"skrøpelighet" og kronisk smerte

• nedsatt syn og hørsel

• misbruk av alkohol eller andre rusmidler

Pasienter med en kombinasjon av psykiske og somatiske diagnoser/lidelser, samt rusmiddelbruk eller kognitiv svikt er ekstra sårbare.

Antall pasienter med innvandrerbakgrunn i sykehjemmene er økende. Språkutfordringer, ulik sykdomsforståelse og kulturbakgrunn gjør omsorgen for disse pasienter mer utfordrende. Dette forsterkes ved at ansatte ofte har lite kompetanse om innvandreres helse og kulturbakgrunn.

Lenker

5.2 Demens

Demens er en fellesbetegnelse for flere kroniske sykdommer som rammer hjernen. Andelen personer med demens øker i takt med alderen. Pasientene i sykehjem kjennetegnes ofte av et sammensatt sykdomsbilde, og med en demenssykdom i tillegg er dette en spesielt sårbar gruppe. Blant langtidspasienter i sykehjem har i overkant av 80% en demenssykdom.  Demenssykdom utvikler seg over tid og fører til endringer på områder som hukommelse, språk og væremåte. Det viktigste kognitive symptomet er redusert hukommelse. De som rammes, vil gradvis fungere dårligere og til slutt bli helt avhengig av hjelp.

 

Her finner du mer:

Nettsidene til Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har egne sider om demens hvor de beskriver hvordan det er for pasient og pårørende å leve med demens. Nettsidene har også fyldige beskrivelser av fakta om demens, utredning, behandling og oppfølging av demenssyke.

Nettsider: Demens - Aldring og helse

5.4 Eldre med sansetap

I tillegg til en demenssykdom kan pasienter i sykehjem ha både redusert syn og hørsel. Sansetapene kan være så alvorlige at livskvaliteten blir betydelig redusert. Kompenserende tiltak og fysisk tilrettelegging kan bidra til en bedre hverdag. Kunnskap og holdninger er også viktig i denne sammenheng. Dette er også viktig med tanke på pasientsikkerhet, for eksempel syn og forebygge fall

Lenker

5.5 Innkomstsamtaler

Det bør legges til rette for en innkomstsamtale. Hensikten med disse samtalene er at pasienten skal føle seg velkommen, bli sett og hørt. Videre vil disse samtalene preges av praktisk informasjon, informasjon om selve sykehjemmet og relevante rutiner ved sykehjemmet. Innkomstsamtalen må følges opp med nødvendige undersøkelser og legetilsyn.

5.6 Forhåndssamtaler

Sykehjemmet vil for de aller fleste pasienter være deres hjem livet ut. Det er derfor viktig å legge til rette for en forhåndssamtale hvor pasienten kan få fortelle sine ønsker og behov når livet går mot slutten. Senter for medisinsk etikk har laget en veileder som skal fremme pasientens medvirkning og medbestemmelse på en god måte. Hvis pasienten ønsker det, kan pårørende delta i samtalen. Graden av pårørendeinvolvering ses opp mot hvorvidt pasienten er samtykkekompetent eller ikke, men det er alltid pasientens ønsker og verdier som etterspørres i samtalen. Veilederen beskriver også hvordan forhåndssamtaler kan gjennomføres praktisk: Veileder - forhåndssamtaler i sykehjem. Det anbefales p gjennomføre en forhåndssamtale innen 3 måneder etter at pasienten er kommet til sykehjemmet. For de med betydelig redusert helse bør samtalen gjennomføres tidligere. 

5.7 Dokumentasjon

Helsepersonelloven gir de ansatte en plikt til å skriftlig dokumentere den helsehjelpen som gis. Det er viktig at det i samarbeid med pasient og/eller pårørende utarbeides en individuell sykepleieplan for hver enkelt pasient.  Journalforskriften setter krav til hva som skal inngå i journalen.  Dokumentasjonen skal blant annet inneholde opplysninger om pasientens helseforhold, samt de observasjoner og vurderinger som gjøres. Videre skal den også inneholde informasjon om hvilke opplysninger som eventuelt er formidlet videre til andre tjenester, og hvilken informasjon som er formidlet til pårørende.  Bruk av velferdsteknologi, vurdering av samtykke og eventuelt bruk av tvang stiller i henhold til Pasient- og brukerrettighetsloven spesifikke krav til dokumentasjon.  Det er viktig at alle opplysninger, kartleggingsverktøy og annen dokumentasjon samles i en felles journal.

Lenker

5.8 Pasientforløp

Helsedirektoratet definerer et pasientforløp slik «En helhetlig, sammenhengende beskrivelse av en eller flere pasienters kontakter med ulike deler av helsevesenet i løpet av en sykdomsperiode».Et helhetlig pasientforløp kjennetegnes av:

·         Kontinuitet – tjenestene henger sammen gjennom god samhandling – tjenestene virker sammen/er koordinerte.

·         Samarbeid – to eller flere virksomheter har gjensidig forpliktende og samtidig ansvar over tid.

·         Sømløshet – smidig overføring av informasjon og oppgaver til rett tid.

·         Pasientsentrert – pasienten deltar i beslutninger om målsetting og utforming av tiltak.

·         Informasjonsdrevet - fremdriften i forløpet er kontinuerlig basert på kunnskap/opplysninger om pasientens tilstand og behov.

Korttidsavdelinger inngår ofte i helhetlige pasientforløp og kan ha behov for egne prosedyrer og sjekklister som bidrar til å sikre overgangen mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste for pasienten, samt overgangen mellom korttidsavdeling og hjem. Langtidsavdelinger kan også ha nytte av prosedyrer og sjekklister som sikrer innkomst, opphold og avslutning av oppholdet.  Utvikling av lokalt tilpassede pasientforløp bør involvere aktører i forløpet, herunder også brukere og pårørende.

Lenker

5.9 Palliasjon

Siden over halvparten av befolkningen dør på sykehjem er det viktig at de ansatte har god kompetanse og sykehjemmet har gode rutiner for oppfølging av pasienter i livets sluttfase. Livets sluttfase defineres som de siste timer, dager og uker. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase. De faglige rådene skal hjelpe helsepersonell til å gjenkjenne tegn til at livet går mot slutten, å gi god omsorg og behandling livet ut, samt ivareta pasient og pårørende på en god måte.

Lenker

5.9.1 Den døende pasient-pårørendesamtale

For å skape mest mulig trygghet og forståelse av situasjonen for de pårørende anbefales det å gjennomføre en strukturert samtale med pårørende til døende pasienter.

5.9.2 Etterlattesamtaler

Etterlattesamtaler gir de nærmeste en mulighet til å reflektere omkring sykeleiet og dødsfallet. Samtalene kan i tillegg gi viktige innspill om hvordan det er å være pårørende og ha betydning for forbedringsarbeid.

Palliativ plan Verdighetssenteret har  utarbeidet en egen palliativ plan  med tilhørende veileder til bruk i palliasjon: Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager kan benyttes ved forventet dødsfall hos voksne pasienter. Bruk av Livets siste dager forutsetter god kommunikasjon med pasient og pårørende, og det er gitte kriterier for når planen kan benyttes.

Planen består av tre deler:

·         Innledende vurderinger med overordnet plan for behandling, pleie og omsorg.

·         Fortløpende vurderinger ut fra personalets observasjoner og kliniske vurderinger i situasjonen; symptomer, behandling, prosedyrer og tiltak.

·         Rutiner og prosedyrer ved dødsfall, inkludert ivaretakelse av etterlatte og personale.

Det er krav til palliativ kompetanse hos de ansatte og egen opplæring i bruk av dette verktøyet for å ta det i bruk.

 
 

Lenker