Aktiv og sunn aldring i koronaens tid
Helsedirektoratet formulerte et todelt formål for studien. For det første skulle den belyse hvordan koronapandemien og følgene av den, kan sies å påvirke det langsiktige arbeidet med å følge opp strategien for et aldersvennlig samfunn.
Her har to kategorier av aktører vært av særlig interesse: kommuner og sivilsamfunn (frivillige lag og foreninger, nabolag mm). I tillegg var det ønskelig å få frem i hvilken grad private aktører har vært involvert. For det andre var det et mål å bruke kunnskapen til å trekke ut lærdommer som kan være verd å bygge på videre, ikke minst med tanke på om koronakrisen har preget forståelsen av aldring og av hva som er et aldersvennlig samfunn.
De overordnede spørsmålene ble konkretisert i problemstillinger knyttet til tre temaer:
1. Kommunenes arbeid med et aldersvennlig samfunn under en pandemi
2. Sivilsamfunn, frivillighet og næringsliv – et sikkerhetsnett?
3. Konsekvenser av pandemien for hjemmeboende eldres livskvalitet
I tillegg til sekundærdata fra to tidligere spørreskjemaundersøkelser, bygger rapporten på to typer primærdata. For det første en spørreskjemaundersøkelse om kommunale tilbud til eldre hjemmeboende under pandemien, rettet til leder for hjemmebaserte tjenester i alle kommunene. For det andre en casestudie i fire kommuner/bydeler fra fire ulike steder i landet, med intervjuer av ledere i hjemmebaserte tjenester, frivillighetskoordinator, representanter for lag og foreninger, et utvalg hjemmeboende eldre, og pårørende til hjemmeboende personer med demenssykdom.
Resultatet av er nå publisert i rapporten "Et aldersvennlig samfunn i koronaens tid? - En studie av tilbud og hverdag blant hjemmeboende eldre i pandemiens første 1,5 år ".
Se hele rapporten om et aldersvennlig samfunn i koronaens tid