Tilstøtende satsingsområder for arbeidet med reformen
|
Oversikt over satsningsområder
Kompetanseløft 2025 består av fire strategiske områder med en rekke tiltak: Rekruttere, beholde og utvikle personell, brukermedvirkning, tjenesteutvikling og tverrfaglig samarbeid, kommunal sektor som forskningsaktør, fagutviklings- og opplæringsarena samt ledelse, samhandling og planlegging.
Demensplan 2025 er den tredje nasjonale demensplanen og er regjeringens femårsplan (2021–2025) for å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende.
Vi – de pårørende. Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan Regjeringen legger opp til seks innsatsområder i denne pårørende strategien og handlingsplanen. Samlet skal innsatsområdene og tilhørende tiltak bidra til å løfte pårørendes situasjon og til å nå hovedmålene.
Stortingsmeldingen omhandler forslag til hvordan lindrende behandling og omsorg kan utvikles til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Stortingsmeldingen skal bidra til mer åpenhet om døden og til at mennesker med behov for lindrende behandling og omsorg ivaretas på en helhetlig måte for best mulig livskvalitet og økt grad av valgfrihet ved livets slutt.
Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester Feil- og undernæring blant eldre er et omfattende problem. Nå lanserer regjeringen en ny strategi, som skal bidra til bedre kosthold og gode måltidsopplevelser hos eldre som bor på sykehjem og eldre som mottar hjemmetjenester.
Nasjonal helse og sykehusplan 2020-2023. Meld. St. 7 (2019-2020) Nasjonal helse- og sykehusplan er regjeringens strategi for realisering av pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte.
Handlingsplan for allmennlegetjenesten. Attraktiv, kvalitetssikker og teambasert 2020-2024 Dagens og morgendagens helse- og omsorgstjeneste byr både på utfordringer og muligheter. For å møte utfordringene trengs det faglig sterke allmennlegetjenester og en attraktiv og robust fastlegeordning. Denne handlingsplanen handler om hva som skal gjøres for å få det til.
Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023 1. januar 2017 trådte Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten i kraft. Forskriften pålegger virksomhetene å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere aktiviteter for å sikre faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Forskriften er et viktig verktøy både for systematisk styring og ledelse, og for kontinuerlig forbedring av tjenestene som virksomhetene tilbyr.
Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring er en overordnet plan som skal bidra til en målrettet og samordnet innsats for trygge og sikre tjenester og bedre pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Handlingsplanen skal understøtte og legge til rette for at kravene i forskriften kan etterleves.
Nasjonalt velferdsteknologiprogram er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet som skal bidra til at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi.
Rundt 340 kommuner er med i prosjekter som skal ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Kommuner som har deltatt i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet fra 2013 har utviklet kunnskap og verktøy som gjør det mulig for alle kommuner å sette i gang de nødvendige endringsprosessene.
Velferdsteknologi kan gi bedre tjenester for eldre som bor hjemme og pasienter i sykehjem, pasienter innen rus og psykisk helse, og personer med nedsatt funksjonsevne.
Folkehelsemeldinga – Gode liv i et trygt samfunn Meld. St. 19 (2018-2019) I Folkehelsemeldinga presenterer regjeringa den samla innsatsen for å fremje betre folkehelse og god livskvalitet i befolkninga. Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt, og noko av formålet med denne meldinga er å samle og gjere greie for arbeidet i ulike sektorar. Regjeringa vil vidareføre og vidareutvikle eit effektivt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid.
Frivillighetserklæringen – erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen inneholder grunnleggende prinsipper og overordnede målsettinger for regjeringens samspill med frivillig sektor. Frivillig sektor inkluderer alle som driver frivillig virke på ikke-fortjenestebasert og ikke-offentlig basis i Norge. Målet med erklæringen er å gi et fundament for et forutsigbart og konstruktivt samspill.
Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet 2015-2020 På helse- og omsorgsfeltet er det et stort behov og potensial for å ta i bruk samfunnets samlede ressurser for å beholde og utvikle et godt velferdssamfunn: ressursene som ligger hos brukerne selv, deres familier og sosiale nettverk, i nærmiljøet og i lokalsamfunnet.
Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 Å være fysisk aktiv gir glede og mestring for mange, og det handler ofte om å gjøre noe sammen med andre. Fysisk aktivitet er samtidig nødvendig for å utvikle og opprettholde god helse og livskvalitet gjennom hele livet. |
|
Mer informasjon om reformen og satsningsområder finner du på Helsedirektoratet sine nettsider. |