Prosessveilederen
Søk
I starten velges det ut hvilke innsatsområder innenfor Leve hele livet reformen det er ønskelig å gjennomføre målinger på.
Inspirasjon til arbeidet kan være det kjente utfordringsbildet og behovet for å utarbeide løsninger som imøtekommer lokale behov.
Løsningene bør ivareta et helhetsperspektiv som er synliggjort gjennom kommunens strategiske planer (KS-Konsulent).
Det finnes flere virksomheter som tilbyr nyttig kunnskap og inspirasjonskilder i arbeidet med Leve hele livet-reformen. Eksempler på noen av disse virksomhetene er:
• Helsedirektoratet og Senteret for Aldersvennlig Norge,
• KS
• Senter for omsorgsforskning (SOF)
Planlegging av målingen er nødvendig og bør formuleres i en tidlig fase.
Måling av tiltak bør være gjenstand for sirkulære prosesser med evaluering og justeringer etter hvert som tiltakene har kommet i gang. Dette gir mulighet for å tilpasse og endre målingene som gjennomføres og endre retning på arbeidet.
Stegene i modell for kvalitetsforbedring kan være en god huskeliste for faktorer som har vist seg å være nødvendig for å lykkes med gjennomføring av forbedringer.
Lenker
Det kan være hensiktsmessig å gjøre en vurdering av hva som er faktisk tilstand og hva som er ønsket tilstand. Det vil kunne gi motivasjon og en retning for det videre arbeidet.
Gap-analyse er en modell som viser om det er avstand mellom faktisk tilstand og ønsket tilstand. Ønsket tilstand vil være det man, på sikt, oppnås gjennom lokale tiltak. Faktisk tilstand vil være det man finner gjennom måling av oppnådde resultater. Når ønsket tilstand blir det samme som faktisk tilstand finnes det ikke lenger et gap mellom den faktiske tilstand og ønsket tilstand.
Eksempel: Lunner kommune bruker GAP-analyse som verktøy og har på sin nettside beskrevet hvordan denne kan brukes og hva som er fordeler med metoden.
En viktig del av kartleggingen vil være å finne ut hvem som blir berørt av tiltaket og hvem som skal involveres i målingen.
Det kan være ansatte, innbyggere, brukere, pårørende, frivillige og andre samarbeidsaktører som kan bidra i måling av effekter og resultater innenfor ulike områder.
Aktører som har vært involvert i det lokale arbeidet med reformen vil kunne være naturlige og viktige bidragsytere i målingene.
Gode spørsmål
Det kan hentes inspirasjon fra spørsmål som ble brukt i veiledningsmateriellet for planlegging av lokalt arbeid med Leve hele livet-reformen:
• Hvem blir berørt?
• Hvordan kan vi få de berørte med?
• Hvilken interesse har de ulike aktørene?
Arbeidet med Leve hele livet-reformen kan betegnes som samskaping gjennom at flere aktører i samfunnet går sammen om å utvikle felles løsninger. Det vil være viktig at man jobber tverrsektorielt i kommunen og sammen med innbyggere, næringsliv og frivilligheten.
For å tydeliggjøre brukerstemmen kan brukerorganisasjoner og ulike foreninger involveres i de lokale målingene som gjennomføres. I tillegg kan det gjennomføres bruker og innbyggerundersøkelser.
En god start kan være å se til Folkehelseinstituttet sin temaside med sjekkliste for lokale brukerundersøkelser.
Husk at innsamling og oppbevaring av informasjon om og fra enkeltpersoner er underlagt personopplysningsloven.
Lenker
Folkehelseinstituttet - Brukererfaringer
Folkehelseinstituttet - Sjekkliste for lokale brukerundersøkelser
Effektmål vil være langsiktige mål som følges opp ved å se på effektene av de tiltakene som er satt i gang. Det bør prioriteres aktiviteter som bidrar til gode resultater for målgruppen, og som gir varige effekter. Målinger av effektmålene bør ha et lengre perspektiv og det er mulighet for å følge med på utviklingen gjennom året og måle effektene i den årlige rapporteringen.
Resultatmål vil være konkrete og etterprøvbare mål om hva som er ønsket å oppnå med tiltakene. Resultatene som blir synlige ved bruk av mulighet gir et grunnlag for å drøfte hva som går etter planen og om det behov for å endre tiltak. Styringsdata vil kunne si noe om det har skjedd en endring eller om resultatene viser det samme som før tiltakene ble satt i gang.
Lenker
Store norske leksikon - Resultatmål, effektmål og samfunnsmål
I oppstarten av målingen kan det være hensiktsmessig å finne et nullpunkt for målingen. Det kan være et spesifikt årstall som det ønskes å starte målingen. Det kan være fra dagens dato eller det kan være mulighet for å starte målingen tilbake i tid ved hjelp av historiske data. Ofte vil ulike statistikk-kilder kunne gi historiske data i form av tall, som sier noe om utviklingen over tid.
Ved å definere et tydelig nullpunkt for de lokale tiltakene og implementering av disse, vil det gi mulighet for å gjennomføre hyppige målinger for å se resultater og effekter.
Lenker
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring - Gevinstrealisering og nullpunktsmålinger
Basert på kartlegging av relevant offentlige statistikk, rapporter fra egne fagsystem og undersøkelser foretas det valg av styringsdata som vurderes å være relevante for målingen.
Det kan være at det finnes flere indikatorer på området som er offentlig tilgjengelig, men det kan være at det mangler data. I tilfeller der det mangler data stiller det større krav til egne data, gjennomføring av undersøkelser og innhenting av andre kvalitative data.
Når det er bestemt hvilke områder som skal måles og det er kartlagt hvilken statistikk og indikatorer som finnes tilgjengelig blir det behov for å gjøre analyser.
Viser styringsdata resultater og effekter av de lokale tiltakene?
Det kan være lurt å ta utgangspunkt i GAP-analysen som er gjennomført og hva som var ønsket tilstand.
Har de lokale tiltakene ført til ønsket utvikling siden nullpunkt for måling?
Det kan være hensiktsmessig å involvere aktører og interessenter i analysen for å drøfte kunnskapsgrunnlaget. Dette vil skape en felles forståelse av målingsresultatet og i neste omgang gi motivasjon til videre forbedringsarbeid.
Veileder – Statistikk og tall
KS har laget en veiledning for bruk av statistikk og tall og i denne blir det brukt diverse spørsmål i analysen av statistikk og tall.
• Hva er gjennomsnittet?
• Hvordan er fordelingen?
• Hvordan er utviklingen over tid?
• Hva påvirker våre resultater?
• Hvordan ligger vi an i forhold til våre forventninger og mål?
Lenker
Resultatene i målingene vil kunne gi oss svar på følgende:
• Hva har vi oppnådd av resultat?
• Hva gjenstår for at vi skal nå målet?
• Hva bør vi justere for å nå målet?
• Hva bør vi videreføre av tiltak?
Det vil være viktig for arbeidet å:
• Bestemme hvem som er ansvarlig for å følge opp resultatet av målingene.
• Ha oppfølging med involverte aktører og interessenter.
• Vurdere behov for endring i tiltaket
• Vurdere behovet for justering i kommunens planverk
• Planlegge tidspunkt for nye målinger.
Det vil være viktig å evaluere arbeidet med målingen av tiltakene som blir gjennomført.
Den kan si noe om vi har oppnådd det vi ønsket av målingen eller om det er noe vi skulle gjort annerledes i prosessen.
Det kan være behov for å endre hvilke områder det gjennomføres målinger på og hvilke styringsdata og indikatorer som skal benyttes.
Implementering av nye tiltak vil alltid ha elementer av forbedringspunkter underveis.
Regelmessige målinger danner grunnlaget for læring og utvikling underveis og gir inspirasjon til videre forbedringsarbeid.