Tilgjengelighet og lavterskeltilbud

I dette kapittelet undersøker vi om kommunene har tilgang på et eget tilbud som håndterer akutte psykiske lidelser/rusmiddelproblemer og kriser (psykiatrisk legevakt eller liknende), og hvilket tilbud dette evt. er. Vi undersøker også om kommunene har tilbud som er tilgjengelig for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblematikk på ettermiddags- og kveldstid, og i helger utover legevakt og personell knyttet til boliger. RPH og andre lavterskeltilbud er tatt med på slutten av dette kapitlet.

• Har kommunen/bydelen tilgang til et eget tilbud som håndterer akutte psykiske lidelser/rusmiddelproblemer og kriser (psykiatrisk legevakt eller liknende)?
  • Beskriv kort tilbudet som håndterer akutte psykiske lidelser/rusmiddelproblemer og kriser:
• Har kommunen/bydelen tjenester tilgjengelig for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblematikk på ettermiddags og kveldstid? (utover legevakt og personell knyttet til boliger)
  • Hvilke tjenester er dette?
• Har kommunen/bydelen tjenester tilgjengelig for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblematikk i helger? (utover legevakt og personell knyttet til boliger)
  • Hvilke tjenester er dette?
• Har kommunen/bydelen informasjon om hvilke tjenester som er tilgjengelig innen psykisk helse og rus (inkludert åpningstider) på sine nettsider?
• Er det etablert tilbud om Rask psykisk helsehjelp i kommunen/bydelen?
  • Hvis ja, hvor mange årsverk er knyttet til Rask psykisk helsehjelp (RPH)? Antall årsverk:
• Har kommunen/bydelen etablert andre lavterskeltiltak enn RPH som er relevant for målgruppen innen psykisk helse- og rusarbeid?
  • Hvis ja, hvor mange årsverk er knyttet til dette/disse lavterskeltiltaket i kommunen/bydelen? Antall årsverk:
  • Kan dere beskrive målgruppe for lavterskeltiltaket og beskrive kort tilbudet?

Det er 348 kommuner/bydeler som har svart på spørsmålet (94 prosent), og det er 23 prosent av disse som svarer at de har et slikt tilbud, men det er ikke slik at andelen øker systematisk med kommunestørrelse, se tabell 20.1. Dette kan for eksempel skyldes at kommunene mellom 10 000 og 50 000 har andre vurderinger om hva de burde hatt, sammenliknet med mindre kommuner. Om de minste kommunene har legevakt som gjelder alle målgrupper, svarer de kanskje at de har et eget tilbud. Men om kommuner med over 20 000 innbyggere har samme tilbud, svarer de kanskje nei fordi de mener de burde hatt egen psykiatrisk legevakt.

Tabell 20.1    Antall og andel (%) av kommunene/bydelene som har tilgang til eget tilbud som håndterer akutte psykiske lidelser/rusmiddelproblemer og kriser (psykiatrisk legevakt eller liknende). Kommunestørrelse, 2023.

Som vist i tabell 20.2 er det særlig få kommuner som har et slikt tilbud i Troms og Finnmark (8 prosent) og i Agder (9 prosent). Bydelene i Oslo har i stor grad et slikt tilbud (93 prosent) og nesten hver tredje kommune i Møre og Romsdal oppgir å ha et slikt tilbud.

Tabell 20.2    Antall og andel (%) av kommunene/bydelene som har tilgang til eget tilbud som håndterer akutte psykiske lidelser/rusmiddelproblemer og kriser (psykiatrisk legevakt eller liknende). Fylke, 2023.

Det er 75 av de 79 som har beskrevet tilbudet de har. Fra svarene ser vi at dette er tilbud som:

• Ulike ambulante akutt-team i spesialisthelsetjenesten
• Kriseteam, kommunale og interkommunale
• Vanlig legevakt
• Interkommunal legevakt på ettermiddag, natt og helg
• Kriseplasser på kommunale tilbud
• Livskrisetelefon
• Ø-hjelps seng
• Ø-hjelpstime på DPS
• Brukerstyrt seng på akuttpsykiatrisk post
• Korttidsplass i kommunalt sykehjem.

Mer utfyllende forklaringer er gitt av noen kommuner:

Avdeling for psykososial beredskap (PSB) er organisert under legevaktens virksomhet og samlokalisert der, med dedikert personell som inngår i vaktordning med tilstedevakt fra 16:00 til 24:00 daglig året rundt. I øvrige tider på døgnet ligger ansvaret for varsling til øvrige tjenester hos legevaktens personell. Psykososial Beredskap gir psykososial hjelp ved kriser av mindre omfang, de kartlegger behov og henter inn videre ressurser til psykososialt kriseteam når det er behov. Mange kommer innom eller ringer selv, henvendelser kan også komme fra politiet.  De sitter alltid to sammen, en «PSB sykepleier» fra legevakta og en medarbeider fra PSB. De kan tildele nødpenger og hotellovernatting etter visse kriterier når NAV er stengt.

Forsterket oppfølgingstjeneste som er et kommunalt tilbud for voksne i akutt psykisk krise, og hvor det er vurdert at det ikke er behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten, og hvor oppfølging ikke kan avventes til neste virkedag.  Tilbudet forutsetter vurdering fra legevakt eller spesialisthelsetjenesten i forkant.

I Oslo er det Sosial og ambulant akuttjeneste (legevakten):    Sosial og ambulant akuttjeneste tilbyr hjelp innenfor blant annet: Psykososial rådgivning og oppfølging etter seksuelle overgrep, relasjonsvold og sosial kontroll  Overgrepsmottaket  Vold i nære relasjoner  Rådgiving til mennesker i livskriser og familiekrise  Rådgivning til mennesker utsatt for dramatiske hendelser (f.eks. ran, overfall og ulykker)  Vurdering av psykisk helsetilstand og kartlegging av selvmordsfare  Vurdering og tiltak ved sviktende evne til å ta vare på seg selv  Rådgivning og henvisning i forhold til rusavhengighet  Ungdom og rus  Kommunens kriseteam ved brå død, selvmord, ulykker og katastrofer  Sosialtjenestefunksjon på kveld og natt og helg    https://www.oslo.kommune.no/dognapne-tjenester/sosial-og-ambulant-akuttjeneste.

Kun i sykehusets tjenester Ambulant akutt-team, med begrenset åpningstid og med responstid innenfor ett døgn.. ergo ikke særlig akutt    I tillegg har vi etablert en ROP-beredskapsvakt internt, dvs at vi har alltid to personer på jobb frem til kl 21:00 som kan bistå kollegaer kjente brukere med ROP-lidelser som har behov med funksjonsfall.

Det er 42 prosent av kommunene som oppgir at de har tjenester tilgjengelig til målgruppen på ettermiddags- og kveldstid, og andelen øker systematisk med kommunestørrelse, se tabell 20.3.

Tabell 20.3    Antall og andel (%) som oppgir om de har tjenester tilgjengelig for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblematikk på ettermiddags- og kveldstid utover legevakt og personell knyttet til boliger.

Det er særlig i Oslo (79 prosent) og i Vestfold og Telemark (64 prosent) og i Rogaland (52 prosent) mange oppgir å ha tjenester tilgjengelig for målgruppen på ettermiddags- og kveldstid, mens hver tredje kommune oppgir å ha slik tilgang i Vestland og i Møre og Romsdal.

Tabell 20.4    Antall og andel (%) som oppgir at kommunen/bydelen har tjenester tilgjengelig for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblematikk på ettermiddags- og kveldstid (utover legevakt og personell knyttet til boliger). Fylke, 2023.

Vi har også spurt hvilke tjenester dette er, og en gjennomgang av svarene viser at dette typisk er:

• Ambulante/ambulerende team (akutt, miljøtjeneste, hjemmetjeneste)
• ROP-team
• FACT-team
• Hjemmetjenester
• Telefontjenester (krisetelefon, mestringstelefon, RPH-telefon)
• Ungdomskontakt/ungdomsarenaer
• Aktivitetstilbud/dagsenter på kveldstid
• Døgnbemannet rus- og psykiatritjeneste
• Eget døgnbasert team i egen enhet
• Helsestasjon for ungdom åpent på kveldstid
• Døgnbemannet ROP-tjeneste
• Lavterskeltilbud på kveldstid

Det er 38 prosent av kommunene/bydelene (n=131) som oppgir at de har tjenester tilgjengelig for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblematikk i helger (utover legevakt og personell knyttet til boliger). Andelen øker med kommunestørrelse, men det er mange i de mellomstore kommunene som fortsatt ikke har tjenester tilgjengelig i helger utover legevakt og boligtilbud, se tabell 20.5.

Tabell 20.5    Antall og andel (%) av kommunene som har tjenester tilgjengelig for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblematikk i helger (utover legevakt og personell knyttet til boliger), kommunestørrelse.

Det er særlig en lav andel av kommunene i Møre og Romsdal (20 prosent), i Vestland (32 prosent) og i Innlandet (33 prosent) som har tjenester tilgjengelig i helger.  Andelen er høyest blant bydelene i Oslo (67 prosent) og blant kommunene i Rogaland (52 prosent), se tabell 20.6.

Tabell 20.6    Antall og andel (%) av kommunene som har tjenester tilgjengelig for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblematikk i helger (utover legevakt og personell knyttet til boliger), fylke.

Vi har videre spurt om hvilke tjenester dette er, og fra svarene finner vi at dette i stor grad er de samme som tilbudene som er tilgjengelig på ettermiddag- og kveldstid:

• Ambulante/ambulerende team/tjenester (akutt, miljøtjeneste, hjemmetjeneste)
• ROP-team/tjeneste
• FACT-team
• Hjemmetjenester/hjemmesykepleie
• Telefontjenester (krisetelefon, mestringstelefon, RPH-telefon)
• Brukerrom, lavterskel tjenester inkludert helsetjenester og smittevern
• Brukerstyrt senter
• Krisesenter
• Ungdomskontakt/ungdomsarenaer
• Aktivitetstilbud/dagsenter på kveldstid
• Døgnbemannet rus- og psykiatritjeneste
• Eget døgnbasert team i egen enhet
• Mestringsteam kveld og helg
• Helsestasjon for ungdom åpent på kveldstid
• Døgnbemannet ROP-tjeneste
• Lavterskeltilbud på kveldstid

En del kommuner oppgir at de benytter personell i heldøgnsbemannede boliger for å kunne være tilgjengelig for målgruppen på telefon gjennom døgnet, både i ukedager og i helger.

Som vist i nederste rad i tabell 20.7 er det 89 prosent av kommunene/bydelene som svarer at de har informasjon om hvilke tjenester som er tilgjengelig innen psykisk helse og rus (inkludert åpningstider) på sine nettsider. Det er ikke betydelige forskjeller etter kommunestørrelse (tabell 20.7) eller mellom fylker (tabell 20.8).

Tabell 20.7    Antall og andel (%) av kommunene/bydelene som har informasjon om hvilke tjenester som er tilgjengelig innen psykisk helse og rus (inkludert åpningstider) på sine nettsider, kommunestørrelse.

Tabell 20.8    Antall og andel (%) av kommunene/bydelene som har informasjon om hvilke tjenester som er tilgjengelig innen psykisk helse og rus (inkludert åpningstider) på sine nettsider, fylke.

Det er 340 kommuner/bydeler (91 prosent) som har svart på spørsmålet om de har etablert RPH, og som vist, er det 26 prosent av de som har svart som oppgir at de har etablert et eget tilbud, mens fire prosent har etablert et interkommunalt tilbud. Det er 36 kommuner eller 11 prosent av de som har svart, som oppgir at det er under planlegging. Det er fortsatt 59 prosent som svarer at de ikke har RPH.

Tabell 20.9    Antall og andel kommuner/bydeler som svarer på om de har etablert tilbud om Rask psykisk helsehjelp. 2022 og 2023.

Det er 89 kommuner/bydeler som oppgir at de har etablert RPH og dette stemmer godt med NAPHA sin oversikt som viser at i overkant rundt 85 kommuner og bydeler har etablert et RPH-tilbud.[1]

Det er også spurt om hvor mange årsverk som er knyttet til Rask psykisk helsehjelp, og totalt rapporteres det om 383 årsverk i 2023, og det er opp nesten 100 årsverk fra 2022 da kommunene rapporterte om 287 årsverk til RPH.

[1] https://napha.no/content/13931/rask-psykisk-helsehjelp

Det er 48 prosent som oppgir at de har et eget tilbud, mens 3 prosent har et interkommunalt tilbud. Kommunene/bydelene har oppgitt at det totalt er 666 årsverk knyttet til slike lavterskeltiltak.

Tabell 20.10  Antall og andel som har svart på om kommunen/bydelen har etablert andre lavterskeltiltak enn RPH som er relevant for målgruppen innen psykisk helse- og rusarbeid, 2023.

Det er 151 av de 161 kommunene/bydelene som beskriver målgruppen for lavterskeltilbudet. Fra svarene ser vi at det handler om mange ulike typer tilbud, som for eksempel:

• Tjenesten er et lavterskeltilbud, der alle kan ta kontakt uten henvisning
• Drop-in timer for samtaler
• Telefon som betjenes til faste tider
• Assistert selvhjelp
• Ulike former for møteplasser/treffsteder/aktivitetssenter
• Lavterskel helsetjeneste for rusmiddelbrukere
• Gruppetilbud/individuelle tilbud (kurs i bekymringsmestring, tilbud om assistert selvhjelp, KIB, KID, hverdagsglede, tankevirus, bekymringsmestring, frisklivkurs, livsstryketrening)
• Ambulerende ROP-tjeneste (leverer brukerutstyr, mat
• Brukerstyrte tilbud med mat og aktiviteter (for eksempel lunsjgruppe/turgruppe
• Dagsenter, støttesamtaler, turer, trening
• Spedbarnsteam og småbarnsteam
• Fritidskoordinator, aktiviteter for de som ikke har ordinært tilbud
• Tilbud til ungdom og unge voksne gjennom frisklivUng
• Gjenbruksbutikk
• Frisklivssentral
• Kartleggingssamtaler
• Alle som henvender seg til tjenesten, får et tilbud
• Kortvarig psykisk helsehjelp (etter modell fra Porsgrunn)
• Lavterskel bistand til andre ansatte i kommunen som arbeider med oppfølging av personer med ulike utfordringer
• Tilbud til barn og unge (helsesykepleier/psykiatrisk sykepleier)

Noen beskriver ganske brede aktivitetstilbud:

Bruket- aktivitetetilbud til mennesker som opplever å ha utfordringer med psykisk helse og /eller rus. Aktivteter som tur, quiz, IMR, sygruppe, strikkekafe- meningsfylte aktivteter på dagtid

Gruppetilbud for ensomme, isolerte og med dårlig/ lite nettverk  - interkommunale gruppekurs gjennom Frisklivssentral som søvnkurs, hverdagsglede, mm  - interkommunale gruppekurs i KIB, KID og angstmestring

Noen beskriver også hvorfor de ikke har RPH:

Har etablert innsats team. Både innen barn og unge, psykisk helse og rus.  Har ikke rask psykisk helsehjelp, pga de stiller noen krav som utelukker noen grupper.

Kortvarig psykisk helsehjelp (KPH) beskrives slik av en kommune:

KPH er et gratis tilbud til personer over 18 år som har lette til moderate psykiske plager. Henvisning fra lege er ikke nødvendig. Hensikten er å tilby rask hjelp, og man får første samtaletime i løpet av kort tid. Man kan få hjelp med plager som bekymring og angst, lett til moderat depresjon, lav selvfølelse og søvnvansker. Tilbudet omfatter også de som har opplevd vanskelige hendelser, som tap av nære, er i sorg eller har opplevd andre livskriser. Tilbudet gjelder også pårørende. Mål for hjelpen er å øke den daglige livskvaliteten og å bedre arbeidsevnen.   Det gis tilbud om inntil 5 samtaler uten vedtak.

Og en annen slik:

KPH (kortvarig psykisk helsehjelp) er et tilbud om behandling i en avgrenset periode. I hovedsak vil det dreie seg om 1-10 samtaler og/eller ved internettbasert veiledning (assistert selvhjelp) for personer med rus og/eller psykiske helseproblemer av mild til moderat grad som forventes å være kortvarige (hovedforløp 1). I tillegg inkluderer tilbudet hjelp og støtte ved andre plager der en ser at kortvarig intervensjon kan forhindre mer alvorlig problematikk. Disse inkluderer blant annet stressrelaterte plager, søvnvansker, tilbud til pårørende etter suicid og tilbud til brukere i andre akutte livskriser. LRP (lavterskel rus og psykisk helsehjelp) er et lavterskeltilbud som intenderer å imøtekomme behov hos brukere med omfattende rus- og/eller psykiske helseproblemer, som har en så ustabil livssituasjon at de ikke klarer å følge opp ordinære vedtaksbaserte tjenester. Tjenesten er ment å være skadereduserende. Det er et eksplisitt mål å hjelpe og motivere brukere til å klare ta imot, samt/og nyttiggjøre seg mer ordinære tilbud om vedtaksbaserte kommunale tjenester og/eller oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Større kommuner har flere lavterskeltilbud:

RPH er for mennesker med lett til moderat depresjon, angst, søvnproblemer og begynnende rusproblemer. Metode kognitiv terapi. Lavterskel rus og psykisk helse er kortvarig behandling, avklaring av behov for helsehjelp og vurdering. Jobber med utfordringer her og nå. Livskriser etc. Andre metoder -eklektisk tilnærming - hva er viktig for deg her og nå.  Alternativ behandling til de som RPH ikke passer for - og motsatt.

Som vist i tabell 20.11 er det 62 kommuner/bydeler som har både RPH og annet lavterskeltilbud til målgruppen, mens 109 kommuner/bydeler har ingen lavterskeltilbud til målgruppen.

Tabell 20.11  Krysstabell av antall kommuner/bydeler med RPH og andre lavterskeltiltak enn RPH, 2023.

Det er 348 kommuner/bydeler (94 prosent), som har svart på spørsmål om de har eget tilbud som håndterer akutte psykiske lidelser/rusmiddelproblemer og kriser (psykiatrisk legevakt eller liknende). 23 prosent svarer at de har et slikt tilbud, men det er ikke slik at andelen øker systematisk med kommunestørrelse. Det er særlig få kommuner som har et slikt tilbud i Troms og Finnmark (8 prosent) og i Agder (9 prosent). Bydelene i Oslo har i stor grad et slikt tilbud (93 prosent) og nesten hver tredje kommune i Møre og Romsdal oppgir å ha et slikt tilbud.

Det er 42 prosent av kommunene som oppgir at de har tjenester tilgjengelig til målgruppen på ettermiddags- og kveldstid, og andelen øker systematisk med kommunestørrelse. Det er særlig bydelene i Oslo (79 prosent) og kommunene i Vestfold og Telemark (64 prosent) og i Rogaland (52 prosent) mange oppgir å ha tjenester tilgjengelig for målgruppen på ettermiddags- og kveldstid, mens hver tredje kommune oppgir å ha slik tilgang i Vestland og i Møre og Romsdal. Dette kan være ulike team eller døgnbemannede tjenester, men også ulike aktivitetstilbud eller lavterskeltilbud som er åpent noen kvelder i uken. Det rapporteres også om ulike telefontjenester som krisetelefon og mestringstelefon, mens noen gjør bruk av ordinære hjemmetjenester med heldøgnsbemanning.

Det er 38 prosent av kommunene/bydelene som oppgir at de har tjenester tilgjengelig for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblematikk i helger (utover legevakt og personell knyttet til boliger). Andelen øker med kommunestørrelse, men det er mange i de mellomstore kommunene som fortsatt ikke har tjenester tilgjengelig i helger utover legevakt og boligtilbud. Det er særlig en lav andel av kommunene i Møre og Romsdal (20 prosent), i Vestland (32 prosent) og i Innlandet (33 prosent) som har tjenester tilgjengelig i helger, og andelen er høyest blant bydelene i Oslo (67 prosent) og blant kommunene i Rogaland (52 prosent). Tjenestene er i stor grad de samme som har åpent på ettermiddag og kveldstid, men i tillegg nevnes brukerrom, brukerstyrte senter eller at de bruker personell i heldøgnsbemannede boliger for å kunne være tilgjengelig for målgruppen på telefon gjennom hele døgnet, både i ukedager og i helger.

Det er 89 prosent av kommunene/bydelene som svarer at de har informasjon om hvilke tjenester som er tilgjengelig innen psykisk helse og rus (inkludert åpningstider) på sine nettsider. Det er ikke betydelige forskjeller etter kommunestørrelse eller mellom fylker.

Det er 340 kommuner/bydeler (91 prosent) som har svart på spørsmålet om de har etablert RPH, og i 2023 er det 26 prosent som oppgir at de har etablert et eget tilbud, mens fire prosent har etablert et interkommunalt tilbud. Det er 36 kommuner, eller 11 prosent av de som har svart, som oppgir at det er under planlegging. Det er fortsatt 59 prosent som svarer at de ikke har RPH.