Arbeidstiltak

Arbeidsrettet rehabilitering for personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer har utviklet seg mye i løpet av de siste 20 årene. De siste 10 årene har den evidensbaserte varianten av "Supported Employment" (SE) - "Individual Placement and Support" (IPS) blitt utprøvd og tatt i bruk i Norge. SE oversettes ofte til norsk med "Arbeid med bistand" og IPS til "Individuell jobbstøtte". IPS har den sterkeste støtten i internasjonal forskning når det gjelder gode resultater på arbeidsdeltakelse for personer med alvorlige psykiske lidelser. Det har vært flere satsinger på arbeidsrettet oppfølging og rehabilitering i Norge, blant annet gjennom nasjonale planer og strategier for arbeid og psykisk helse, opptrappingsplanen for rusfeltet, Inkluderingsdugnaden og omleggingen fra "Raskere tilbake" til Helse og arbeid i spesialisthelsetjenesten ¹²⁵.

I tidligere rapporter har vi funnet at mange kommuner mener at arbeidstiltak er NAV sitt ansvar, etter NAV-reformen. I 2016 spurte vi derfor for første gang eksplisitt om kommunene hadde tatt i bruk IPS og SE innen psykisk helse- og rusarbeid. Den gang hadde 48 kommuner og åtte bydeler i Oslo tatt i bruk IPS innen psykisk helsearbeid, og 36 kommuner og fem bydeler innen rusarbeid.

I 2023 er følgende spørsmål om arbeidstiltak inkludert i kartleggingen, og dette er de samme spørsmålene som tidligere:

• Har kommunen etablert et samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og NAV om arbeidsrettet rehabilitering til personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer?
  • Hvis ja, gjøres dette i samarbeid med spesialisthelsetjenesten?
• Har kommunen tatt i bruk Individuell jobbstøtte (IPS)/Supported employment (SE) innen psykisk helsearbeid?
  • Hvis ja, gjøres dette i samarbeid med spesialisthelsetjenesten?
• Har kommunen tatt i bruk Individuell jobbstøtte (IPS)/Supported employment (SE) innen rusarbeid?
  • Hvis ja, gjøres dette i samarbeid med spesialisthelsetjenesten?
• I hvilken grad har ansatte innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid fokus på arbeid/-utdanning i sin kontakt med personer med
  • psykiske lidelser?
  • rusmiddelproblemer?
• Hvordan vil dere beskrive samhandlingen om arbeidstiltak for personer med psykisk helse- og/eller rusproblemer mellom NAV (både kommunal og statlig del) og de kommunale tjenestene utenfor NAV?

Det er 343 kommuner/bydeler (92 prosent) som har svart på spørsmål om arbeidstiltak i 2023.

Det er 65 prosent av kommunene/bydelene som svarer at de har etablert et samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og NAV om arbeidsrettet rehabilitering til personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet, og dette er en økning fra 58 prosent i 2017, se figur 21.1. Det er ingen endring i andelen som svarer ja fra 2022 til 2023. Det er systematiske forskjeller både etter kommunestørrelse og mellom fylker. Fylkesfordelingen for 2020 - 2023 er vist i figur 21.2.

Figur 21.1      Prosent av kommunene som oppgir at de har etablert et samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og NAV om arbeidsrettet rehabilitering til personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet. Kommunestørrelse, 2017-2023.

Figur 21.2      Prosent av kommunene som oppgir at de har etablert et samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og NAV om arbeidsrettet rehabilitering til personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet. Fylke, 2020-2023.

Vi har også spurt om spesialisthelsetjenesten er involvert i dette samarbeidet, og vi finner at av de 223 kommunene/bydelene som svarer at det er etablert et samarbeid, er det 177 som har svart på om spesialisthelsetjenesten er involvert. Av disse er det 72 som svarer ja (41 prosent). Dette er omtrent det samme som tidligere år.

I 2023 er det totalt 50 prosent av kommunene/bydelene som har svart at de har tatt i bruk IPS eller SE innen psykisk helsearbeid, og dette er en økning fra 19 prosent i 2017. Kommuner av alle størrelser har hatt en betydelig økning i perioden, se figur 21.3.

Figur 21.3      Prosent av kommunene som svarer at de har tatt i bruk Individuell jobbstøtte (IPS)/Supported Employment (SE) innen psykisk helsearbeid, kommunestørrelse 2017-2023.

Figur 21.4      Prosent av kommunene som svarer at de har tatt i bruk Individuell jobbstøtte (IPS)/Supported Employment (SE) innen psykisk helsearbeid. Fylke, 2020-2023.

Av de 171 kommunene som svarer at de har tatt i bruk IPS/SE innen psykisk helsearbeid, svarer 48 prosent at de samarbeider med spesialisthelsetjenesten om dette.

Det er 43 prosent av kommunene som svarer at de har tatt i bruk IPS eller SE innen rusarbeid i 2023 og dette er en økning fra 16 prosent i 2017. Det er en betydelig økning i alle kommunestørrelsesgrupper (figur 21.5) og i de fleste fylker (figur 21.6).

Figur 21.5      Prosent av kommunene som svarer at de har tatt i bruk Individuell jobbstøtte (IPS)/Supported Employment (SE) innen rusarbeid. Kommunestørrelse, 2017-2023.

Figur 21.6      Prosent av kommunene som svarer at de har tatt i bruk Individuell jobbstøtte (IPS)/Supported Employment (SE) innen rusarbeid, fylke 2020-2023.

Av de 145 kommunene/bydelene som har svart at de har tatt i bruk IPS innen rusarbeid, er det 42 prosent av disse som svarer at dette gjøres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Vi har forsøkt å få et inntrykk av hvor mye tjenestene fokuserer på utdanning og arbeid, både innen psykisk helse- og rusarbeid. Som vist i tabell 21.1, er det få kommuner som opplever at de i liten grad har lite fokus på arbeid og utdanning i sin kontakt med mennesker med psykiske lidelser, og det er en liten økning i andel som svarer i stor eller i svært stor grad fra 2019 til 2023.

Tabell 21.1    Kommunenes erfaringer med fokus på arbeid og utdanning i egen kommune i kontakt med personer med psykiske lidelser. 2019 – 2023.

Det samme bildet finner vi når vi spør om fokus på arbeid og utdanning i kontakt med personer med rusmiddelproblemer, men det er noen kommuner som sier de i liten grad har fokus på utdanning og arbeid. Dette kan for eksempel skyldes at få av brukerne er aktuelle for arbeid og utdanning. Fra 2019 til 2023 er det en økning i andel kommuner som svarer at de i svart stor grad har fokus på arbeid og utdanning, fra 7 prosent til 14 prosent.

Tabell 21.2    Kommunenes erfaringer med fokus på arbeid og utdanning i egen kommune i kontakt med personer med rusmiddelproblemer. 2019 – 2023.

Det er 64 prosent av kommunene som svarer at samhandlingen med NAV og kommunen er god eller svært god, se tabell 21.3. Det er relativ lite endring fra 2020 til 2023 i svarfordelingen, og det virker som samhandling om arbeidstiltak for målgruppen fungerer greit i de fleste kommuner.

 Tabell 21.3    Antall og andel kommuner/bydeler som beskriver samhandlingen om arbeidstiltak for personer med psykiske helse- og/eller rusproblemer mellom NAV (både kommunal og statlig del) og de kommunale tjenestene utenfor NAV. 2020-2023.

Når vi analyserer sannsynligheten for å svare svært god eller god, finner vi ingen systematiske forskjeller etter kommunestørrelse eller fylke. Med unntak av at det ser ut som kommunene i Agder har litt høyere sannsynlighet for å svare at samhandlingen er god eller svært god.

Det var også mulig å legge inn kommentarer til temaet arbeidstiltak og det er lagt inn 68 kommentarer. Kommentarene viser følgende:

• De fleste steder fungerer det greit
• Kommunene er fornøyd med IPS
• Behov for fleire og betre tilpassa arbeids- og/eller aktivitets tilbod til målgruppa
• En del kommuner trenger tettere samarbeid med NAV om målgruppen
• Pasienter som er uføre kommer sjelden tilbake i arbeid via NAV. Dette blir veldig ofte psykisk helse lokalt som må ordne.
• Fungerer godt om NAV har eget psykisk helse- og rusteam som følger opp målgruppen
• Fungerer dårligere når det er rusmiddelproblemer involvert enn psykisk lidelse
• Ijobb - i samarbeid med Kirkens Bymisjon
• Noen har bygget opp egne kommunale tilbud for de som faller utenfor NAV sitt tilbud
• Flere har samhandlingsdropin med NAV, DPS og IPS.
• Noen har stillinger som er delt mellom NAV og psykisk helse
• NAV inngår med jobbspesialist i FACT-team
• Faste møter mellom NAV og psykisk helse- og rustjenestene kan bedre samarbeidet
• Samarbeidet blir vanskelig om bruker motsetter seg utveksling av informasjon
• Noen oppgir at de trenger mer kapasitet i IPS-ung
• NAV-systemet er ikke rigget de med omfattende problem som står langt fra jobb

Noen oppgir at det har blitt lettere å samarbeide med NAV enn tidligere, andre at det burde vært lettere å komme i kontakt med riktige personer på NAV eller at det fortsatt er personavhengig. En av kommunene beskriver litt detaljert om samhandlingen:

Vil være ulikt ut ifra de ulike enhetene og målgruppen. Størst fokus hos alle i forløp 1 og 2, i større grad individuelt tilrettelagt i forløp 3. Det oppleves at samhandling er god i de saker det er etablert samarbeid, men at det i større grad kan etableres samarbeid.

Det er 65 prosent av kommunene/bydelene som svarer at de har etablert et samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og NAV om arbeidsrettet rehabilitering til personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet. Dette er på samme nivå som i 2022 og en økning fra 58 prosent i 2017.

I 2023 er det totalt 50 prosent av kommunene/bydelene som har svart at de har tatt i bruk IPS eller SE innen psykisk helsearbeid. Dette er omtrent som i 2022 (51 prosent), men det er en økning fra 19 prosent i 2017. Kommuner av alle størrelser har hatt en betydelig økning i perioden.

Det er 43 prosent av kommunene som svarer at de har tatt i bruk IPS eller SE innen rusarbeid i 2023, og dette er omtrent som i 2022 (44 prosent), men en økning fra 16 prosent i 2017. Kommuner av alle størrelser har hatt en betydelig økning i perioden.

Det er få kommuner som oppgir at de har lite fokus på arbeid og utdanning i sin kontakt med mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. I 2023 er det 71 prosent som svarer i stor eller i svært stor grad når det gjelder psykiske lidelser, og dette er omtrent som i 2022 (72 prosent) og er en økning fra 62 prosent i 2017. Det er 60 prosent som svarer at de i stor eller svært stor grad har fokus på arbeid og utdanning i sin kontakt med mennesker med rusmiddelproblemer. Dette er omtrent som i 2022 (62 prosent) og er en økning fra 53 prosent i 2017.

Det er 65 prosent av kommunene/bydelen som beskriver samhandlingen om arbeidstiltak for personer med psykiske helse- og/eller rusproblemer mellom NAV (både kommunal og statlig del) og de kommunale tjenestene utenfor NAV som god eller svært god, og dette er en liten økning fra 60 prosent i 2022. Det virker som samhandling om arbeidstiltak for målgruppen fungerer greit i 95 prosent av kommunene/bydelene. Men det er fortsatt et forbedringspotensial i mange kommuner.