Om oss

Nasjonale tall

3. NASJONALE TALL

Summen av årsverk rapportert i perioden 2016-2023 er vist i tabell 3.1. Totalt ble det i 2023 rapportert 17 436 årsverk i psykisk helse- og rusarbeid av landets kommuner.

Det er en økning i rapporterte årsverk i tjenester til voksne fra 2022 til 2023 på 154 årsverk, og dette utgjør en økning på 1,2 prosent. I tjenester rettet mot barn og unge rapporteres det om en økning på 208 årsverk, og dette tilsvarer en vekst på 5,5 prosent. Totalt rapporteres det om en økning på 362 årsverk, eller 2,1 prosent.

Det er 19 kommuner som oppgir at endringene de har oppgitt for årsverk rettet mot voksne ikke er reelle fordi de har endret måten å anslå antall årsverk på. Om vi tar ut disse fra datagrunnlaget både i 2022 og 2023, finner vi at økningen er på 1,4 prosent heller enn 1,2 prosent i tjenester til voksne. Når det gjelder årsverk rettet mot barn og unge, er det 17 kommuner som oppgir at rapportert endring ikke er reell. Dersom vi ser bort fra disse kommunene, får vi en økning på 6,2 prosent i årsverk rettet mot barn og unge.

Tabell 3.1      Antall årsverk rapportert totalt i psykisk helse- og rusarbeid, 2016- 2023, rapportert endring i antall årsverk og prosentvis endring fra 2022-2023.



I resten av rapporten er det rapporterte endringer og ikke beregnet endring som vises fordi kommunene ikke oppgir hvilke av de 27 årsverksvariablene de er usikre på. Det er uansett få som oppgir at endringen ikke er reell i forhold til antall som har reell endring, så dette vil ha liten innvirkning på totaltallene.

3.1 ÅRSVERKSINNSATS – TOTALT

I tabell 3.2 inngår kun årsverk til psykisk helsearbeid i perioden 2007-2013, mens årene 2015-2023 inkluderer årsverk både til psykisk helse- og rusarbeid.

Tabell 3.2      Antall årsverk rapportert totalt i psykisk helsearbeid 2007-2013/2014, og psykisk helse og rusarbeid 2015-2023.


         Kun psykisk helsearbeid        Psykisk helse- og rusarbeid
 

2007

2011

2012

2015

2016

2018

2019

2021

2022

2023


Voksne

9 069

9 326

9 267

10 429

11 063

12 563

12 872

13 091

13 291

13 445

Barn og unge

2 961

2 614

2 688

2 702

2 873

3 331

3 527

3 700

3 783

3991


Totalt

12 029

11 940

11 955

13 131

13 936

15 894

16 399

16 792

17 074

17 436


Av de totalt 17 436 årsverkene, er 23 prosent rettet mot barn og unge. Det har vært en liten, men gradvis økning i andelen årsverk rettet mot barn og unge i perioden 2016-2023, se tabell 3.3.

Tabell 3.3      Antall årsverk og prosentvis fordeling på tjenester og tiltak til voksne og til barn/unge. 2016-2023.


         2016        2018        2020        2022        2023
 

Antall

%

Antall

%

Antall

%

Antall

%

Antall

%


Voksne

11 063

79

12 563

79

12 966

78

13 291

78

13 445

77

Barn og unge

2 873

21

3 331

21

3 603

22

3 783

22

3991

23


Totalt

13 936

100

15 894

100

16 569

100

17 074

100

17 436

100


3.2 ÅRSVERKSINNSATS - FORDELT PÅ TILTAK

TILTAK OG TJENESTER TIL VOKSNE

I tabell 3.4 presenteres total årsverksinnsats på landsbasis fordelt på ulike tiltak og tjenester rettet mot den voksne befolkningen. Det er fra 2022 til 2023 nedgang i kategorien 'Aktivitetssenter/dagsenter' med en reduksjon på 79 årsverk (9,8 prosent) nasjonalt, en nedgang i aktivitet, kultur og fritidstilbud med 32 årsverk (8,9 prosent), og i kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak på 25 årsverk (5,5 prosent). Det er rapportert om en økning på 26 årsverk i 'Boliger med fast tilknyttet personell', noe som tilsvarer en økning på 0,5 prosent. Det er en økning på 189 årsverk i kategorien 'Behandling, oppfølging, rehabilitering og koordinering/faglig ledelse' tilsvarende 5,2 prosent.

Tabell 3.4      Antall årsverk rapportert i tjenester til voksne innen psykisk helse- og rusarbeid 2017 – 2023, endring siste år i årsverk og prosent.


  2017 2019 2022 2023       Endring fra 2022 til 2023
          Antall Prosent

Boliger med fast tilknyttet personell

 

4 653

5 190

5 459

5 485

26

0,5

Hjemmetjenester/ambulante tjenester for hjemmeboende personer

 

2 405

2 543

2 600

2 674

74

2,8

Behandling, oppfølging, rehabilitering og koordinering/faglig ledelse

 

2 912

3 502

3 630

3 819

189

5,2

Aktivitetssenter/dagsenter

 

778

817

801

723

-79

-9,8

Andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud

 

367

346

355

324

-32

-8,9

Kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak

 

420

473

446

422

-25

-5,5


Totalt

 

11 534

12 872

13 291

13 445

154

1,2


Som vist i figur 3.1, er det flest årsverk som går til boliger med fast personell (41 prosent), 28 prosent av årsverkene går til behandling etc., og 20 prosent til hjemmetjenester og ambulante tjenester til personer som er hjemmeboende. Videre går 12 prosent av årsverkene til ulike arbeids- og aktivitetstiltak. Det er kun marginale endringer i den prosentvise fordelingen på tiltak for voksne fra 2022 til 2023.

Figur 3.1 Prosent av årsverk til ulike tiltak og tjenester rettet mot voksne brukere, 2023.

Tidsserien fordelt på tiltak er vist i tabell 3.5, og grafisk i figur 3.2. I det følgende er tiltakskategoriene som er vist i tabell 3.4 og figur 3.2 forkortet tekstmessig som vist i første kolonne av tabell 3.5.

Med bruddet i dataserien i 2015 er det vanskelig å sammenlikne tallene med tall fra tidligere år, men tiltakskategoriene fra IS-24 er videreført slik at sammenstilling er mulig.

Tabell 3.5      Antall årsverk rapportert i tjenester til voksne innen psykisk helsearbeid 2007-2013/2014 og for psykisk helse- og rusarbeid i 2015 - 2023, fordelt på ulike tiltak og tjenester.


      Kun psykisk helsearbeid       Psykisk helse- og rusarbeid
 

2007

2011

2013

2015

2019

2020

2021

2022

2023


Bolig med fast personell

 

3 662

4 110

4 169

4 231

5 190

5 251

5 375

5 459

5 485

Hjemmetjenester, amb.

 

1 998

1 984

1 882

2 205

2 543

2 635

2 580

2 600

2 674

Behandling etc.

 

1 825

1 818

1 743

2 524

3 502

3 542

3 545

3 630

3 819

Dagsenter

 

858

764

700

745

817

783

834

801

723

Aktivitet

 

217

288

305

321

346

365

337

355

324

Arbeidstiltak

 

509

362

345

403

473

390

421

446

422


Sum voksne  

9 069

9 326

9 145

10 429

12 872

12 966

13 091

13 291

13 445


Veksten i årsverk i bolig med fast personell avtok i 2019 og 2020, men det er fortsatt en svakt økende trend.

Figur 3.2 Antall årsverk i ulike tiltak og tjenester rettet mot voksne brukere, 2007-2023.

 

TILTAK OG TJENESTER TIL BARN OG UNGE MED PSYKISKE LIDELSER OG VANSKER

Antall rapporterte årsverk har økt med 6 prosent i helsestasjon- og skolehelsetjeneste (107 årsverk) fra 2022 til 2023, mens årsverk til aktiviteter, kultur og fritidstiltak har økt med 4,3 prosent (13 årsverk). Den nest største kategorien målt i antall årsverk (Behandling, oppfølging, rehabilitering og miljøarbeid) har økt med 5,2 prosent (88 årsverk) det siste året.

Tabell 3.6 Antall årsverk rapportert for barn og unge innen psykisk helse- og rusarbeid 2015-2023.


  2015 2017 2019 2020 2021 2022 2023 Endring fra 2022 til 2023
                Årsverk Prosent

Helsestasjons- og skolehelsetjeneste

 

1 147

1 349

1 599

1 655

1 688

1 798

1 905

107

6,0

Behandling, oppfølging, rehabilitering og miljøarbeid

 

1 300

1 474

1 661

1 665

1 703

1 689

1 777

88

5,2

Aktiviteter, kultur og fritidstiltak

 

255

276

267

283

310

296

309

13

4,3


Totalt

 

2 702

3 099

3 527

3 603

3 700

3 783

3 991

208

5,5


Fordelingen på ulike tiltak er vist i figur 3.3. Nesten halvparten av årsverkene (48 prosent) går til Helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Det er 8 prosent av årsverkene som brukes i aktiviteter, kultur og fritidstiltak, og dette er det samme som de tre siste årene.

Figur 3.3 Prosent av årsverk til ulike tiltak og tjenester rettet mot barn og unge, 2023.

 

I tabell 3.7 har vi satt sammen tidsserien for IS-24 med den samlede rapporteringen for 2015-2023 for ulike tjenester innen psykisk helse- og rusarbeid rettet mot barn og unge. Figur 3.4 viser de samme tallene grafisk.



 

Tabell 3.7      Antall årsverk rapportert i tjenester til barn og unge innen psykisk helse 2007-2013 og for ulike tjenester innen psykisk helse- og rusarbeid for barn og unge 2015- 2023.

Trenden med økning i årsverk til helsestasjon- og skolehelsetjeneste har nå vedvart fra 2012, og etter to år med svakere vekst, har det igjen vært vekst de to siste årene. Fordi det er en relativt jevn økning i alle kategoriene siste år, er det sannsynlig at kommunene forsterker tjenester rundt barn og unge i målgruppen, heller enn at økning i helsestasjons- og skolehelsetjeneste skjer på bekostning av andre tjenester til samme målgruppe. Oppvekstreformen og lovendringene som kom på barn og unge-feltet  i 2022 (herunder rettigheten til barnekoordinator) kan tenkes å ha bidratt til denne utviklingen.

Figur 3.4 Antall årsverk i ulike tiltak og tjenester rettet mot barn og unge, 2007-2023.

3.3 ÅRSVERKSINNSATS - FORDELT PÅ UTDANNING

UTDANNINGSGRUPPER INNEN TILTAK OG TJENESTER TIL VOKSNE

De fleste årsverkene rettet mot voksne brukere utføres av ansatte med helse- og sosialfaglig utdannelse fra høyskole eller universitet. Mange har videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid.

Det er en nedgang i rapporterte årsverk med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående skole uten videreutdanning, og en økning i årsverk med helse- og sosialfaglig utdanning fra høyskole/ universitet, både med og uten videreutdanning. Når det gjelder psykologårsverkene er det en nedgang på 12 årsverk psykologer og økning på 4 årsverk psykologspesialister, slik at det er en samlet nedgang på 8 psykologårsverk, eller 3,1 prosent reduksjon. Det er siste år særlig en økning årsverk med annen utdanning enn spesifisert, eller personell uten formell utdanning, på 120 årsverk. Dette kan bety at kommunene i større grad bruker assistenter og ufaglærte fordi det er vanskelig å rekruttere fagfolk. I årets rapport vil vi se nærmere på hva som kjennetegner kommuner som har relativt mange årsverk i denne kategorien.

Tabell 3.8 Antall årsverk på ulike utdanningsgrupper innen tjenester og tiltak rettet mot voksne, 2015 – 2023.


    2015 2019 2020 2021 2022 2023 Endring fra 2022 til 2023
                Årsverk Prosent

Helse- og sosialfag fra videregående skole, uten videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

1 586

2 045

2 093

2 102

2046

1935

-111

-5,4

Helse- og sosialfag fra videregående skole med videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

1 257

1 344

1 282

1 209

1 171

1 178

7

0,6

Helse- /sosialfag fra høgskole uten videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

2 815

3 429

3 464

3 556

3 667

3 761

94

2,6

Helse- /sosialfag fra høgskole med videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

2 987

3 622

3 686

3 643

3 737

3 802

65

1,7

Psykologer

 

50

152

158

162

157

145

-12

-7,6

Psykologspesialister

 

23

61

99

88

90

94

4

4,7

Psykologer/psykologspesialister samlet

 

73

213

257

250

247

239

-8

-3,1

Annen høgskole-/universitetsutdanning uten videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

525

600

646

656

661

654

-7

-1,1

Annen høgskole-/universitetsutdanning med videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

255

406

404

386

386

380

-6

-1,6

Annen utdanning enn spesifisert, eller personell uten formell utdanning

 

931

1 214

1 135

1 290

1 376

1 496

120

8,7

Totalt

 

10 429

12 872

12 966

13 091

13 291

13 445

154

1,2


 

Den prosentvise fordelingen på ulike utdanningskategorier vises i figur 3.5. For eksempel utfører psykologer og psykologspesialister 1,8 prosent av årsverkene i tjenestene rettet mot den voksne målgruppen i 2023.

Figur 3.5 Prosent av årsverk i ulike utdanningsgrupper i tjenester og tiltak rettet mot voksne, 2023.

Som vist i tabell 3.9 er det relativt stabil fordeling på ulike utdanningsgrupper fra 2015 til 2023.

Tabell 3.9      Prosent av årsverkene på ulike utdanningsgrupper innen psykisk helsearbeid, 2008–2013 og for psykisk helse- og rusarbeid 2015–2023, voksne.


   

   Kun psykisk helsearbeid

    Psykisk helse- og rusarbeid

 

 

2007

2008

2013

2015

2019

2020

2021

2022

2023

Helse- og sosialfag fra videregående skole, uten videreutdanning. i psykisk helse- eller rusarbeid

 

22

23

20

15

16

16

16

15

14

Helse- og sosialfag fra videregående skole med videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

12

11

12

12

10

10

9

9

9

Helse- /sosialfag fra høgskole uten videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

25

26

25

27

27

27

27

28

28

Helse- /sosialfag fra høgskole med videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

20

21

24

29

28

28

28

28

28

Psykologer

 

0

0

0

0

1,2

1,2

1,2

1,2

1,1

Psykologspesialister

 

*

*

0

0

0,5

0,8

0,7

0,7

0,7

Annen høgskole-/universitetsutdanning uten videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

7

6

5

5

5

5

5

5

5

Annen høgskole-/universitetsutdanning med videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

2

2

2

2

3

3

3

3

3

Annen utdanning enn spesifisert, eller personell uten formell utdanning

 

12

11

10

8

9

9

10

10

11

Total

 

100

100

100

100

100

100

100

100

100


UTDANNINGSGRUPPER INNEN TILTAK OG TJENESTER TIL BARN OG UNGE

Den klart største utdanningskategorien i tjenester og tiltak rettet mot barn og unge er høyskoleutdannede uten videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid, og disse øker med 64 årsverk (3,9 prosent) fra 2022 til 2023. Det er også en økning på rundt 10 årsverk psykologer og 10 årsverk psykologspesialister, totalt en økning på 5,4 prosent.

Psykologer utgjør nå 10 prosent av årsverkene i tjenester til barn og unge, hvorav 3,7 prosent er psykologspesialister og 6,3 prosent er psykologer, se figur 3.6.

Tabell 3.10 Antall årsverk på ulike utdanningsgrupper innen tjenester og tiltak rettet mot barn og unge, 2015 – 2023.


 

 

2015

2016

2018

2019

2021

2022

2023

Endring fra 2022 til 2023

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Årsverk

Prosent

Helse- og sosialfag fra videregående skole, uten videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

112

91

106

131

130

105

114

9

8,8

Helse- og sosialfag fra videregående skole med videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

58

56

53

42

55

53

63

10

19,1

Helse- /sosialfag fra høgskole uten videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

1 063

1 220

1 360

1 430

1 585

1 638

1702

64

3,9

Helse- /sosialfag fra høgskole med videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

552

601

734

770

702

744

810

66

8,9

Psykologer

 

169

196

233

220

224

243

253

9,5

3,9

Psykologspesialister

 

62

77

97

105

123

137

147

10,5

7,3

Psykologer/psykolog-spesialister samlet

 

231

273

330

325

347

379

400

20,5

5,4

Annen høgskole-/universitetsutdanning uten videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

371

365

424

445

483

458

502

44

9,6

Annen høgskole-/universitetsutdanning med videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

150

129

190

212

194

186

181

-5

-2,7

Annen utdanning enn spesifisert, eller personell uten formell utdanning

 

165

138

134

172

205

221

219

-2

-0,9

Total

 

2702

2873

3331

3527

3700

3783

3991

208

5,5


Figur 3.6 Prosent av årsverk i ulike utdanningsgrupper i tjenester og tiltak rettet mot barn og unge, 2023.

Som vist i tabell 3.11, er den generelle trenden i hele perioden en stadig økning i andel årsverk med høyskolekompetanse og færre med utdanning fra videregående skole.

Tabell 3.11    Andel årsverk på ulike utdanningsgrupper innen psykisk helsearbeid, 2008-2013 og for psykisk helse- og rusarbeid rettet mot barn og unge, 2015-2023.


 

 

     Kun psykisk helsearbeid

     Psykisk helse- og rusarbeid

 

 

2007

2010

2013

2015

2019

2021

2022

2023

Helse- og sosialfag fra videregående skole, uten videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

8

7

6

4

4

4

3

3

Helse- og sosialfag fra videregående skole med videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

2

2

1

2

1

1

1

2

Helse- /sosialfag fra høgskole uten videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

37

40

38

39

41

43

43

43

Helse- /sosialfag fra høgskole med videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

12

16

18

20

22

19

20

20

Psykologer

 

5

7

7

6

6,2

6,1

6,4

6,3

Psykologspesialister

 

*

*

2

2

3,0

3,3

3,6

3,7

Annen høgskole-/universitetsutdanning uten videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

21

15

14

14

13

13

12

13

Annen høgskole-/universitetsutdanning med videreutdanning i psykisk helse- eller rusarbeid

 

5

5

7

6

6

5

5

5

Annen utdanning enn spesifisert, eller personell uten formell utdanning

 

10

8

5

6

5

6

6

5

Total

 

100

100

100

100

100

100

100

100


3.4 REKRUTTERINGSPROBLEMER

I 2020 spurte vi for første gang om kommunene har problemer med rekruttering av ulike yrkes-/utdanningsgrupper til psykisk helse- og rustjenestene. Dette spørsmålet er også tatt med i 2021-2023, og svarene for 2023 er vist i figuren under.

Figur 3.7 Prosent av kommunene som svarer de ulike alternativene, 2023.

Vi ser videre på kommuner som oppgir at det er ganske eller meget utfordrende å rekruttere de ulike fagpersonene, og som vist i figur 3.8 er det fortsatt flest som svarer at de har problemer med rekruttering av psykologer (57 prosent), og det er relativt stabile tall fra 2022 til 2023 og altså ikke en betydelig økning som vi så fra 2021 til 2022.

Figur 3.8 Prosent av kommunene som svarer at det er "Ganske utfordrende" eller "Meget utfordrende" å rekruttere de ulike yrkesgruppene, 2020 - 2023.

Under «Andre» nevnes leger, jordmødre og at det generelt er vanskelig å rekruttere til stillinger som ikke er dagstillinger.

I 2022 og 2023 tok vi også med et spørsmål om hvilke tjenester kommunene sliter med rekruttering til. Og som vist i tabell 3.12 er det i 2023 litt over halvparten av kommunene/bydelen som sliter med rekruttering til både tjenester til voksne og til barn/unge (53 prosent), mens 19 prosent har utfordringer kun i tjenester til voksne og 7 prosent kun i tjenester til barn og unge. Det er altså noen færre som har problemer kun i tjenester til barn og unge i 2023 enn i 2022, men noen flere som har rekrutteringsproblemer både i tjenester til voksne og til barn og unge.

Tabell 3.12    Antall og andel kommuner/bydeler som svarer på hvilke tjenester de har rekrutteringsproblemer i 2022 og 2023.


 

              2022

              2023

 

Antall

Prosent

Antall

Prosent

Har ingen rekrutteringsproblemer

71

22

76

22

I tjenester til voksne

56

17

65

19

I tjenester til barn/unge

35

11

24

7

I både tjenester til voksne og til barn/unge

162

50

185

53

 Totalt

324

100

350

100


Det er blant de minste kommunene flest som oppgir at de ikke har noen rekrutteringsproblemer, men i alle kommunegrupper er det størst andel som rapporterer at de har problemer med rekruttering både i tjenester til voksne og til barn/unge.

Figur 3.9        Prosent av kommuner/bydeler som svarer på hvilke tjenester de har rekrutteringsproblemer i. Kommunestørrelse, 2023

Det er høyest andel av kommunene som oppgir at de ikke har rekrutteringsproblemer i Agder (52 prosent), mens kommunene i Rogaland i størst grad rapporterer om rekrutteringsproblemer både i tjenester til voksne og barn/unge, se figur 3.10. Der er det kun 4 prosent av kommunene som oppgir at de ikke har rekrutteringsproblemer, så basert på dette er det blant kommunene i Rogaland flest har rekrutteringsproblemer innen dette fagfeltet. Om vi ser på NAV sine oversikter over mangel på arbeidskraft generelt i arbeidsmarkedet, er det bedrifter i Troms og Finnmark som mangler mest arbeidskraft.[1] Det er arbeidskraft innen helse, pleie og omsorg som rapporteres hyppigst i NAVs bedriftsundersøkelse

[1] https://www.nav.no/no/lokalt/troms-og-finnmark/pressemeldinger/optimisme-i-de-fleste-bransjer--okende-mangel-pa-arbeidskraft-skaper-store-rekrutteringsproblemer-i-nord

Figur 3.10      Prosent av kommuner/bydeler som svarer på hvilke tjenester de har rekrutteringsproblemer i. Fylke, 2023.

TILTAK MOT REKRUTTERINGSPROBLEMER

På spørsmål om tiltak mot rekrutteringsproblemer er det flest som svarer at de tilrettelegger for utdanningsstillinger/stipend/lønnet permisjon under utdanning (69 prosent i 2023), men også at de etablerer samarbeid med relevante utdanningsinstitusjoner (47 prosent) og tilbyr praksisplass som del av rekrutteringsstrategier (41 prosent). 38 prosent svarer at de tilbyr høyere lønn for nyansatte, mens 24 prosent svarer at nyansatte starter med høyere ansiennitet.

[1] https://www.nav.no/no/lokalt/troms-og-finnmark/pressemeldinger/optimisme-i-de-fleste-bransjer--okende-mangel-pa-arbeidskraft-skaper-store-rekrutteringsproblemer-i-nord

Tabell 3.13    Hva som gjøres for å avhjelpe rekrutteringsproblemene, 2021-2023.


  2020          2021           2022          
  Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent

Etablerer samarbeid med relevante utdanningsinstitusjoner

107

41

111

44

129

47

Etablerer interkommunalt samarbeid om stillinger/fagressurser

107

41

81

32

92

33

Tilrettelegger for utdanningsstillinger/stipend/lønnet permisjon under utdanning

166

63

163

64

191

69

Tilbyr praksisplass som del av rekrutteringsstrategi

115

44

112

44

114

41

Bidrar til at partner får jobb lokalt

38

15

26

10

35

13

Tilbyr barnehageplass

59

23

45

18

50

18

Tilby høyere lønn for nyansatte

       

106

38

Nyansatte starter med høyere ansiennitet

       

66

24

Annet

45

17

56

22

54

20

Totalt

262

100

254

100

276

100


Det er skrevet 95 kommentarer til dette spørsmålet.  Her kommer det frem at noen kommuner har satt ned prosjektgrupper som arbeider med tiltak for å beholde og rekruttere helsepersonell, mens andre har utarbeidet ulike rekrutteringsstrategier, spesielt når det gjelder sykepleiere, mens andre nevner vernepleiere.  

Det er ikke alltid de får søkere til stillinger som utlyses:

Ansatte psykiatrisk sykepleier i skolehelsetjenesten, der det opprinnelig var søkt etter helsesykepleier.

Andre beskriver at det er vanskelig å rekruttere til stilinger med turnusarbeid:

Det er mer utfordrende å rekruttere til ledige stillinger på steder med heldøgnsdrift, der utlyste stillinger går i turnus. Det samlede inntrykket er imidlertid at det ikke er store utfordringer med å rekruttere ønsket personell innen psykisk helse og avhengighet. Merk at det for kommunen generelt er meget utfordrende å rekruttere sykepleiere/ vernepleiere innenfor tradisjonell somatikk, som jo også yter tjenester til denne målgruppen. Kommentar til annet: Det er etablert mentorordning og kommunen deltar i TØRN-prosjektet. Ikke primært rettet mot psykisk helse og avhengighet, men som jo også inkluderer tjenesteytere til målgruppen.

Lønn for disse stillingene er regulert - vi kan ikke løfte rammen alene uten at det får konsekvenser for andre i Oslo kommune og er således ikke et virkemiddel vi kan bruke. Flere av de andre tiltakene som foreslås forutsetter at kvalifiserte søkere overhode søker, om de ikke gjør, kan vi ikke tilby noe som helst.     Utfordringen handler i all hovedsak om turnus stillinger for vernepleiere/sykepleiere med og uten videreutdanning. Dagstillinger med fleksitid er mer populære.

Vanskelig å uttale seg da vi ikke har forsøkt å tilsette nye stillinger de siste årene. Vi har derfor valgt å skrive "vet ikke".    Samlet sett er imidlertid kommunen i kritisk mangel på helsefaglig kompetanse. Vi får mange henvendelser fra andre avdelinger i kommunen om sykepleiere / Vernepleiere som ønsker seg bort fra turnus. Utfordringen er at vi forskyver kompetansen internt i egen kommune, og sliter med å rekruttere nye fagpersoner.

Noen forsøker å få til interkommunalt samarbeid rundt psykologstillinger:

Noko vanskar med å etablere interkommunale samarbeid. Ofte ikkje gjensidig samarbeid for større kommunar, noko som skapar utfordringar for små kommunar som kan vera avhengig av samarbeid. Men det blir gjort gjentekne forsøk på å opprette samarbeid med andre kommunar og avtalar med spesialisthelsetenesta.

Kommunen har gjort fleire forsøk på rekruttering både ved direkte førespurnad og forsøk på samarbeid med omliggjande kommunar utan å lukkast. Kommunen har etablert avtale om kjøp av digitale psykologtjenester på systemnivå.

Mens andre lykkes:

Det har vært utlyst interkommunal stilling som psykolog over tid uten å få den besatt. Nylig ble stillingen besatt.

Små kommuners ledelse følger ikke alltid opp nasjonale føringer:

Vi er en liten tjeneste med to personer knyttet til psykisk helse og rustjenesten. Det har siste året ikke blitt utlyst stillinger, verken til vår tjeneste eller psykolog som er en lovpålagt tjeneste.

Pr i dag ingen tiltak, og er underbemannet

Utfordringen anerkjennes ikke tilstrekkelig oppover i systemet

Noen kommuner setter HR-avdelingen på saken:

Dette er et generelt rekrutteringsproblem i hele kommunen. Det pågår arbeid via HR-avdelingen på generelt grunnlag.  I avdeling for psykisk helse har vi ingen særskilte muligheter til ekstraordinære rekrutteringstiltak utover det som gjelder i kommunen som helhet.

Gode arbeidsforhold kan være en god rekrutteringsstrategi:

Tilby rettleiing og elles gode arbeidsforhold og arbeidsmiljø

Andre oppgir at de bruker vikarbyrå, mens andre igjen satser på å bygge opp et godt omdømme for å bedre rekrutteringen:

Fokus på tverrfaglig samarbeid om omdømme til kommunen.

Løfte opp kommunens muligheter, aktiviteter, natur og en kommune i vekst

Omdømmebygging i kommunen som rekrutteringsstrategi.

Flere nevnes også at de noen steder kan tilrettelegge for utdanning:

I noen tjenester tilrettelegges det for utdanning. Ingen overordnet kommunal strategi eller tiltak.

Lønnet, delvis lønnet permisjon under utdanning.

Flere oppgir at det samarbeides med spesialisthelsetjenesten om delte stillinger:

I utgangspunktet ikke vanskelig å rekruttere annet enn psykolog. Har inngått samarbeidsavtale med STHF, ved BUP for å kunne lyse ut en full stilling. 60 % kommunal psykisk helse og familietjeneste + 40 % spesialisthelsetjeneste

Ifm rekruttering jordmor er det forsøkt dialog med spesialisthelsetjeneste for kombinasjonsstilling uten å lykkes, fordi det også er mangel på jordmor i sykehusene.

Selv om kommunene for eksempel tilbyr 10. års ansiennitet for å få opp lønn for sykepleiere, er det flere som svarer at de ikke har mulighet for å tilby høyere lønn pga. kommunens økonomiske situasjon, eller at de da bare konkurrerer med andre bydeler/kommuner om de samme folkene.

En av utfordringene er at lønnsnivået i spesialisthelsetjenesten er høyere enn i kommunene:

Kommunen har opplevd utfordringer med å tilby lønn på høyde med Spekter og Virke. Hadde 3 godt kvalifiserte søkere som alle takket nei pga. lønn da de kom fra spesialisthelsetjenesten og institusjon. Kommunens tilbud lå veldig langt under.

Kommunen lønner dårligere enn helseforetakene/NAV Stat - dette gir rekrutterings-utfordringer. Gjelder særlig for mellomledere og ledere.

Kommunene bør bli mer konkurransedyktige på lønn. Vi opplever å "miste" fagfolk innenfor psykiatri- og rusfeltet til andre områder deriblant spesialisthelsetjenesten.

Noen gir tillegg eller stipend for å få søkere:

Samisktalende sykepleiere får et samisktillegg på 30 000 kr per år om de arbeider pasientnært.

Signeringsstipend kr. 75 000 for sjukepleiarar og vernepleiarar mot 1 års bindingstid

Andre tilbyr hele og faste stillinger. De som ikke har problemer med rekruttering oppgir at de har lav turnover, eller at de etter en periode har fått fylt alle stillingene.

Mer fokus på psykisk helse- og rus i samfunnet generelt, kan føre til at flere ønsker å arbeide i tjenestene:

Det siste året har vi opplevd økt interesse for å jobbe innen rus og psykisk helse.

3.5 ENDRINGER I BRUK AV PERSONALRESSURSER

I 2023 har vi tatt med noen nye spørsmål om endringer i bruk av personalressurser i tjenestene:

  • Har dere gjennomført endringer i bruk av personalressurser i tjenestene de siste årene?  (eks. personal i boliger får nye oppgaver, omgjøring av kontorbaserte tjenester til oppsøkende/ambulerende tjenester, etablert nye tilbud etc.)
    • Om de svarer Ja: Hva har disse endringene vært? (åpent)
    • Om de svarer at de har planer: Hva har dere planer om å gjøre? (åpent)

Det er 351 kommuner/bydeler som har svart på dette (94 prosent), så dette gir et godt datagrunnlag. Totalt er det halvparten av kommunene som svarer at de har gjort endringer, mens ytterligere 21 prosent oppgir at de har planer om å gjøre det. Se totalrad i tabell 3.14.

Tabell 3.14    Om de har gjennomført endringer i bruk av personalressurser i tjenestene de siste årene?  (eks. personal i boliger får nye oppgaver, omgjøring av kontorbaserte tjenester til oppsøkende/ambulerende tjenester, etablert nye tilbud etc.), prosent, 2021-2023.


 

 

Ja

Nei, men vi har planer om det

Nei, og vi har ingen planer om det

Total

Kommune med færre enn 2000 innbyggere

 

31

18

51

100

Kommune med 2000-5000 innbyggere

 

45

23

32

100

Kommune med 5000-10000 innbyggere

 

43

22

35

100

Kommune med 10000-20000 innbyggere

 

61

30

9

100

Kommune med 20000-50000 innbyggere

 

63

19

19

100

Kommune med 50000 innbyggere og mer

 

84

11

5

100

Bydel i Oslo

 

88

6

6

100

Total

 

50

21

29

100

Antall svar

 

176

72

103

351

           

Hvilke endringer som er gjort

Av de 178 som svarer at de har gjennomført endringer, er det 171 som har oppgitt hva de har gjort og blant de 72 som har planer, er det 68 som har beskrevet hva de har planer om å gjøre.

Kommentarene kan sorteres i følgende kategorier:

  • Endring i botilbud (n=34)
  • Mer ambulerende og oppsøkende tjenester (n=27)
  • Etablering/styring av lavterskeltilbud inkl. RPH (n=26)
  • Nye stillinger og oppgavegliding (26)
  • Styrking av tjenestene rettet mot barn og unge (n=21)
  • Etablert/styrket FACT-team (n=20)
  • Etablert nye enheter/tilbud (19)
  • Etablert gruppebaserte tilbud/aktiviteter (n=17)
  • Samarbeider/bruker ressursene på tvers av tjenester (13)
  • Miljøarbeidertjenesten er mer involvert (10)
  • Omorganisering (10)
  • Annet

Endring i botilbud

Noen kommuner har opprettet nye botilbud, inkludert heldøgns helse- og omsorgstilbud eller styrket eksisterende tilbud. Men det er også mange som har flyttet personell som tidligere var tilknyttet boliger til ambulante eller oppsøkende tjenester, eller til å ha ansvar for flere samlokaliserte boliger.

En av kommunene oppgir at de har endret arbeidsmetode i boligtilbudet:

Tjenesten har stort fokus på utadretta tjenester og friluftsliv. Denne bevisste dreiningen i arbeidsmetode for personal som jobber i boliger, har skapt en mer interessant arbeidshverdag for ansatte og vi ser at brukerne profiterer positivt.

Men det er også noen som oppgir at de ikke lenger har bemannede boliger til målgruppen, mens flere er i gang med å se på hvordan de kan bruke ressursene i boliger og ambulante tjenester på nye måter.

Mer ambulerende og oppsøkende tjenester

Etablering av team som jobber ambulerende innebærer blant annet omgjøring av tilbud som var kontorbasert:

Justert kontortjenesten til å bli enda meir amulerende og delt inn i team. Der nokre team har primær oppfølging med rus, anna team med primæroppfølging psykisk helse, og siste team livsmeistring/ tidleg inn.

Fra dagtidstjenester på kontor til ambulerende tjenester i brukers hjem

jobber mer ambulerende, endret fra dagstilling til turnus og kveldstjeneste.

Noen oppgir at de har opprettet eller styrket ROP-team, mens andre har bare oppgir «økt ambulerende og oppsøkende virksomhet.»

En av forklaringene på hvorfor det er økt fokus på ambulerende tjenester forklares på denne måten av en respondent i en kommune:

Med lovendringen om samtykkekompetanse (1.spetember 2017)[1] så har vi måttet endre tjenestene våre radikalt. Før lovendringen var det kanskje naturlig å tenke tjenestene som en slags trappetrinnsmodell der laveste innsatsnivå var lavterskel/ ikke vedtaksfestet hjelp mens de med størst behov bodde i boliger, gjerne da døgnbemannede. Slik er det ikke lenger. De som bor i boliger har gjerne alvorlig problematikk, men de samarbeider gjerne om den/ er enige i at de har disse utfordringene. De som derimot ikke er enig i at de for eksempel. har en psykose + at rus er et problem bor ikke i bemannede boliger, fordi de ikke vil og fordi de ikke ønsker å samarbeide/ ta imot den tjeneste som vi tilbyr. Disse bor derimot i "ordinære" boliger, men er i behov av fleksible og ambulante tjenester. Så kort oppsummert; endringen siden spet 2017 har vært å løsrive tjenestene i boligen fra den gamle "omsorgsbolig" tanken og bygge opp mer fleksible tjenester over hele linja for å nå de aller dårligst fungerende.

 

[1] Psykisk helsevernloven ble endret og vilkårene for bruk av tvang i psykisk helsevern ble innskjerpet. I praksis betyr lovendringen at samtykkekompetente pasienter kan avslå tilbud om behandling og oppfølging i psykisk helsevern.

Etablering/styring av lavterskeltilbud inkl. RPH

Ni kommuner/bydeler nevner eksplisitt RPH rettet mot voksne, mens andre oppgir at de prioriterer forløp 1:

Vi har omfordelt personalressurser fra gruppen som jobber med langvarige og alvorlige psykiske lidelser for å etablere lavterskel helsetilbud for milde og moderate kortvarige psykiske helseplager (forløp 1).  

Noen oppgir at de har etablert lavterskeltiltak for barn og unge:

  • Har og starta opp eit lågterskeltilbod for barn/unge i samarbeid med frivillighetssentralen (ungdomskafé).

Mens andre bruker begrepet forebyggende tiltak:

Vi har endret fokus til mer forebyggende, vi har opprettet lavterskel møteplass. Vi har utvidet brukergruppe ned i alder til også å gjelde ungdom.

Vil også satse meir på lavterskeltenester og førebyggande tiltak.

Dreie tjenestene fra vedtaks baserte til lavterskel, og dermed har flere ressurser blitt overført til lavterskel psykisk helse og forebyggende rusarbeid.

Noen oppgir også at de dreier tjenestene mot forløp 1 basert på sentrale føringer, mens andre dreier tjenestene mot mildere forløp pga. sterk økning i etterspørselen:

På grunn av stor innsøking spesielt i gruppen mild/moderate psykiske lidelser har noen ansatte på tvers av team fått fagansvar for de nye brukerne

Det er også en kommune som oppgir at de har flyttet ressurser fra RPH:

Flyttet ressurser fra Rask psykisk helsehjelp inn i prosjekt "arbeidsfokus i fastlegekontor"  

Nye stillinger og oppgavegliding

Noen oppgir at de har opprettet stillinger som bruker- og pårørendemedarbeider mens andre oppgir at de har fått egen kommunal jobbspesialist i IPS, frivillighetskoordinator, fagkonsulent for eldre med rusproblematikk, fagkonsulent rus, fagkonsulent psykisk helse, barnekoordinator og BTI koordinator, aktivitetskoordinator eller mer detaljert:

Vi har skaffet oss spesialisert kompetanse på angst, depresjon og miljøterapi for å møte våre utfordringer.

Noen oppgir at de har etablert stillinger som jobber på tvers:

Stillinger som jobber på tvers av ulike enheter innad i kommunen. Har tatt i bruk "Hus/Hytte" jmfr. NOU[1]

 

[1] Fra NOU 2023: 4 Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste: «Kommisjonen velger å benevne slike kombinerte stillinger med begrepet «hus-og-hytte». Det innebærer at arbeidstaker har hovedstilling ett sted, der har vedkommende sitt «hus» og vil arbeide mesteparten av arbeidstiden der. Hen har en bi-stilling et annet sted, på en «hytte», og arbeider der av og til. Slike stillinger kan etableres mellom enheter ved ett tjenestested, mellom like eller forskjellige enheter (for eksempel på tilsvarende avdeling på flere sykehus), og på tvers av tjenestenivåer (i en kommune og ved et sykehus). For slike stillinger kan man avtale en fast periode i «hytta», for eksempel en dag hver uke eller en uke per måned. Det kan også legges opp til mer uregelmessige opphold de forskjellige stedene, avhengig av behov og muligheter for arbeidsgiverne og arbeidstaker. Kombinerte stillinger skiller seg fra ordninger med interne bemanningsbyråer som formidler personell til andre enheter og avdelinger for kortere eller lengre oppdrag. Stillinger gjennom interne bemanningsbyråer er ikke faste, selv om de kan tilpasses etter ønsker fra både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Andre oppgir at de nå bruker spesialkompetanse mer målrettet, og andre svarer mer konkret hvilke oppgaver som er endret:

Erfaringskonsulent gjennomfører evalueringssamtale med brukerne ift.. hvordan de har opplevd nytten av kortvarig psykisk helsehjelp

Merkantilt personell har oppgaver knyttet til henvendelser fra personer som etterspør kortvarig psykisk helsehjelp og gir informasjon ut til de som tar kontakt.

Vi benytter helsefagarbeiderne til mer somatisk oppfølging av klienter. Vi har iverksatt ulike kurs for å ivareta disse oppgavene.

Vi har omplassert en medarbeider fra hjemmebaserte tjenester til å ha ansvar for alle henvendelser inn på hovedtelefonen, fordeler saker til teamene mm.   Benytter hjemmehjelpere inn i pleie når det er behov.

Styrking av tjenestene rettet mot barn og unge

Noen oppgir at de har omorganisert tjenestene for barn og unge, og at de dreier tjenestene over mot familier, for eksempel gjennom etablering av familiens hus. Noen har fått etablert oppsøkende behandlingsteam i samarbeid med BUP, mens noen oppgir å ha flyttet ressurser fra voksne eller eldre til barn og unge. Andre oppgir at de i større grad arbeider opp mot skolene, eller at de har styrket innsatsen i skolehelsetjenestene eller i helsestasjon for ungdom. En av kommunene oppgir at de har flyttet psykologressurs til helsestasjonen.

Vi har omprioritert noko ressurser frå eldre til born og unge. Generelt auka fokus på arbeid mot barn og unge.

Omorganisering, etablering av egen enhet for behandling av lettere psykiske vansker for barn og unge.

En av kommunene nevner også hvorfor de har mer satsning på familier:

Økt satsing på familieoppfølging pga. barnevernsreform

________________________

har en bi-stilling et annet sted, på en «hytte», og arbeider der av og til. Slike stillinger kan etableres mellom enheter ved ett tjenestested, mellom like eller forskjellige enheter (for eksempel på tilsvarende avdeling på flere sykehus), og på tvers av tjenestenivåer (i en kommune og ved et sykehus). For slike stillinger kan man avtale en fast periode i «hytta», for eksempel en dag hver uke eller en uke per måned. Det kan også legges opp til mer uregelmessige opphold de forskjellige stedene, avhengig av behov og muligheter for arbeidsgiverne og arbeidstaker. Kombinerte stillinger skiller seg fra ordninger med interne bemanningsbyråer som formidler personell til andre enheter og avdelinger for kortere eller lengre oppdrag. Stillinger gjennom interne bemanningsbyråer er ikke faste, selv om de kan tilpasses etter ønsker fra både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Etablert/styrket FACT-team

Noen oppgir at de har etablert FACT-team, mens andre oppgir at de har styrket FACT-tilbudet eller at de har fått til et bedre samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennom FACT-teamene. Tre kommuner nevner FACT-Ung.

Etablert nye enheter/tilbud

Noen oppgir at de har etablert Rådgivende enhet for russaker, andre oppgir Familiens hus, Innsats 0-25 eller mobilt akutt team i barnevern. Noen har etablert nye tilbud, som de har organisert sammen med psykisk helsetjeneste:

Etablert barne- og familieteam organisert saman med psykisk helseteneste for vaksne. 

Andre har etablert forsterkede tjenester:

Det er etablert en forsterket oppfølgingstjeneste med tilgjengelighet dag, kveld og helg, og som også tar oppdrag hvor innbygger må følges opp umiddelbart der hvor det ikke er behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten, og hvor oppfølging ikke kan avventes til påfølgende virkedag. 

Mange av de nye tjenestene er rettet mot barn/unge og familier:

Ny veiledningstjeneste barn og unge fra 1.1.23 med pedagogiske -psykologiske rådgivere, familieterapeuter og psykologer

Etabler eit førebyggande tiltaksteam for barn og familier

Noen styrker aktivitetstiltak for 

Videre er det etablert et nytt tilbud med en aktivitetsleder for personer i aktiv rus.

Etablert "Friskus" som aktivitetstilbud (etablert for ca 2 år siden), Etablert møteplass med frivillig innsats (ca 3 år siden), Planer om større omstilling i helsetjenesten- bla opprette tverrfaglig innsatsteam.

Utviklet tilbud om dagsenter, målgruppe og omfang. Tidligere kjøpt tjeneste. Nå over i kommunal regi. Stillinger for erfaringskonsulenter ny fra høsten 2022, tilknyttet dagsenter.

Noen forsterker også veiledning til ansatte:

Etablert velferdsveiledning som skal bidra til å veilede ansatte og brukere i kontakt med riktig tjeneste og avhjelpe saker med utfordrende samarbeid

Noen oppgir at tjenestene er fragmenterte fra for eksempel lavterskeltiltak, ruskonsulent, turgrupper, kafe, gruppetilbud og individuell oppfølging/ terapi, mens noen har etablert ny virksomhet der de har samlet tilbudet:

Etablert en ny virksomhet hvor psykisk helse, rus, friskliv og aktivitetssenteret i samme enhet.”

Mer gruppebaserte tilbud/aktiviteter

Noen oppgir at omstiller fra individuelle samtaler til gruppetilbud, og det ser i stor grad ut til å handle om kurs i depresjonsmestring (KiD) og belastningsmestring (KiB):

Mer gruppebaserte tilbud, som kurs i mestring av psykiske lidelser og mentaliseringsbasert undervisningstilbud til tjenestemottakere, fremfor individuell oppfølging.

Noen beskriver også fordelene med slike gruppetilbud:

Mer gruppe-/ kurs tilbud for å nå flere pasienter på samme tid, samt vi ser det er positivt med at det skaper relasjoner mellom pasienter, der de blir støtte for hverandre.

Samarbeider/bruker ressursene på tvers av team/enheter/tjenester

De oppgir at de samarbeider tettere med ulike avdelinger og tjenester. En av kommunene forklarer litt mer om hvordan de samarbeider:

Jobber mer på tvers av avdelinger/etater. For eksempel. FriskLiv jobber tett sammen med psykisk helse/rus team. Mer samarbeid mellom skolehelsetjeneste, psykisk helse/rus og ungdomskontakt blant annet. Større fokus på å bruke ressursene vi har der de trengs. Ikke tenke at vi jobber i et spesielt team, men at vi er ansatt i kommunen for å yte tjeneste til innbyggerne. Hjelpe hverandre til å yte gode tjenester.

Større samarbeid mellom institusjoner og hjemmebasert omsorg for bedre utnyttelse av personal og kompetanse. Styrke faglig miljø på tvers i kommunen.

Andre svarer generelt at de har funnet nye måter å jobbe på slik at det blir mer samarbeid på tvers av virksomheter, eller trekker frem det viktigste:

Det er stadig endring. Den største er at personell knyttet til bolig også betjener personer i hele kommunen, med timebaserte tjenester ift. psykisk helse- og rusarbeid

Eller at de har et kontinuerlig arbeid med å vurdere ressursbruk:

Vi jobber hele tiden med å tenke rett ressurs på rett plass og har strukturert tjenesten i ulike team for å kunne realisere evt. ubrukte ressurser på best mulig måte.  Samarbeid mellom team og jobbe for tverrfaglighet og tversgående kunnskap mellom teamene, er stikkord.

Miljøarbeidertjenesten er mer involvert

Ti av kommunene nevner at ulike miljøtjenester (for eksempel miljøarbeidertjenesten, miljøterapeut) har fått flere arbeidsoppgaver innenfor psykisk helse- og rusarbeid, eller at de har økt ressursene til dette arbeidet. Noen beskriver hva de arbeider med:

Miljøterapeut i psykisk helse er stasjonert i arbeidstiltak "grønt arbeid" - har grupper i forhold til sosial trening og fysisk trening. Har og kveldstiltak av sosial karakter sammen med erfaringskonsulent.

Noen har også etablert nye ambulerende tjenester:

Det har vært jobbet med å etablere ambulerende miljøtjeneste for innbyggere over 18 år med rusproblemer, psykiske lidelser eller psykiske problemer.  Denne tjenesten hadde oppstart april 2023

Åpnet for utvidet ambulerende tjenester i frisklivsentralen.

Omorganisering

Det er ti kommuner som oppgir at de har gjennomført ulike omorganiseringer, for eksempel at de har fått mer spesifikke fagavdelinger, eller at de nå har slått sammen psykisk helse enheter med rus-enheter, mens noen også har tatt med PU:

Vi har slått sammen psykisk helse og rus og boliger innenfor PU, som nå heter miljøtjenesten. Dette har medført større tverrfaglighet og bedre faglig forankring.

En av kommunene beskriver godt hvordan tjenestene endres:

Vi må jobbe hardt for å sikre en bærekraftig utvikling av psykisk helse- og avhengighetstjenester i fremtiden. Strategiske grep på kort og lang sikt, med et tydelig fokus på smart drift og forsvarlige helsetjenester er sentralt. Kommunen jobber med kontinuerlig forbedring på mange områder, og er under stadig endring og utvikling. Tjenestetilbud er endret, noe har vi sluttet å gjøre mens andre ting gjør vi mer av. Egenmestring står i fokus, og samarbeid med andre som frivillighet og pårørende er sentralt. Det er mer gruppe- og kursvirksomhet nå enn tidligere, og det er en bevisst dreining for å utvide vår portefølje fra nærmest kun å tilby individuelle samtaler. Vi avvikler kjøpte plasser utenfor kommunen for å gi brukere et tilbud i egen regi.  Det er en satsning på teknologi, som også vil gjøre seg gjeldende innenfor dette feltet. Brobyggerne, et tilbud om ambulant oppfølging er etablert som et varig tilbud.  "Liten i Lillestrøm" et tilbud for gravide og spedbarnsfamilier som er særlig utsatte og som får ambulant oppfølging.

Andre endringer

Det er 9 kommuner som beskriver ulike prosjekter de har startet på eller gjennomført, og noen forklarer hva prosjektet mer konkret handler om:

DHO (digital hjemmeoppfølging) som vi skal forsøke å benytte på aktuelle tjenestemottakere. 

Prosjekt: Kommunalt rusarbeid for barn og unge på begge ungdomsskoler ved å styrke skolehelseteamet med vernepleier/familieterapeut og psykologer.

Forsøk på tydeliggjøring av ansvarsfordeling mellom første og andrelinje slik at pasienter får riktig hjelp, av riktig kvaliget, til riktig tid. Herunder gjøres forsøk med samhandlingsmøter/avklaringsmøter på case med de ulike aktørene.

Psykisk helse og rustjenester for voksne er i gang med å etablere et nytt prosjekt innen rask rus- og avhengighetshjelp for innbyggere med begynnende utfordringer. 

En av kommunene oppgir at de må prioritere vedtaksbaserte tjenester:

Grunnet nedtrekk av ressurser i ROP (fra 14,2 til 10,7), kombinert med tidvis høyt sykefravær; har det vært nødvendig å fokusere på drift av lovpålagte oppgaver; og individuell oppfølging (vedtaksbasert) har vært prioritert. Flere gruppetiltak har det siste året vært "pauset". Det har også vært mindre rom for lavterskelarbeid og oppsøkende arbeid.

Mens en annen beskriver hvordan de flytter ressurser mellom forløpene:

Flytte personale fra mer forebyggende (hovedforløp 1) til ambulant (hovedforløp 2 og 3).

Noen oppgir at arbeidsoppgavene endres i tråd med brukernes behov og at de flytter på personell ettersom behovene hos bruknes endres:

Demografiske endringer har ført til mindre behov for tjenester utenfor sentrum (sentralisering/flytting internt i kommunen). 

Fem kommuner nevner NAV, og i det ene tilfellet er ruskonsulenten flyttet fra NAV-kontor til ROP-tjenesten, i det andre bare at det er interne rokkeringer i NAV og i det tredje at NAV har omgjort fire stillinger til fleksibelt oppfølingsteam, mens de to siste handler om samarbeid:

Etablert et Fleksibelt oppfølgingsteam for psyk/ rus voksne: to ansatte fra psykisk helse og 4 fra NAV

Vi har gjenopprettet et samarbeid med NAV som har vært nede etter pandemien.

Noen oppgir at en viktig endring har vært at de reduserer administrative stillinger og får flere fagstillinger (flere ressurser nært bruker). Noen nevner nye områder som har fått tilbud, for eksempel. spiseforstyrrelser og livsstilssykdommer. En av kommunene oppsummerer godt mye av det som skjer i kommunene nå: 

Omstilling av ressurser til mer "moderne" tiltak: - FACT-team.  - FACT Ung team.  - Rask psykisk helsehjelp.  - Ambulerende boligtjenester.  - Lavterskeltiltak på rusfeltet.

HVILKE ENDRINGER SOM ER PLANLAGT

Det er kommet 68 svar fra de 72 som svarte at de har planer, og disse svarene handler i stor grad om det samme som endringene som er beskrevet over:

  • Lavterskeltilbud skal etableres
  • Ambulerende team skal etableres
  • Effektiviseringstiltak for å mer ut av nåværende kompetanse
  • Omorganiseringer
  • Etablere nye omsorgsboliger og andre boliger
  • Etablere aktivitetstilbud, gruppetilbud
  • Nåværende dagtjenester starter med turnusarbeid for å øke tilgjengeligheten
  • Omlegging fra døgnbemannet bolig til døgnbemannet ambulante tjenester
  • Mer samarbeid internt og eksternt

Noen nevner bare «oppgaveglidning», mens andre forklarer litt mer:

Opprette operativ faggruppe sykepleiere/vernepleiere på tvers i helse og omsorgstjeneste for voksne   - Rendyrke fagoppgaver, slik at sykepleiere/vernepleiere utfører kun oppgaver som krever denne kompetanse.  - Kompetanseheving for helsefagarbeidere slik at de kan utføre oppgaver som sykepleiere i dag utfører, som ikke stiller krav om sykepleie/ vernepleiekompetanse.

 

3.6 OPPSUMMERING

Antall årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har endret seg relativt lite fra 2022 til 2023, med en total økning på 362 årsverk på nasjonalt nivå. Det er rapportert om en økning på 1,2 prosent i årsverk rettet mot voksne og en økning på 5,5 prosent i årsverk rettet mot barn og unge. Når vi justerer for kommuner som oppgir at tallene ikke viser reelle endringer, men heller skyldes endringer i måten de anslår årsverkene på, beregnes det en økning på 1,4 prosent i tjenester til voksne og en økning på 6,2 prosent i tjenester til barn og unge.

Det rapporteres om en økning på 154 årsverk (1,2 prosent) i tjenester og tiltak for voksne fra 2022 til 2023. Det er nedgang i årsverk som aktivitetssenter/dagsenter, kultur- og fritidstilbud og arbeidstiltak, mens de mer behandlingsrettede tjenestene som hjemmetjenester/ambulante tjenester og behandling, oppfølging, rehabilitering og koordinering øker. Det er fortsatt en dreining av årsverk fra personell med helse- og sosialfaglig utdanning på videregående nivå til årsverk med høyere utdanning. Når det gjelder psykologårsverkene er det en nedgang på 12 årsverk psykologer og økning på 4 årsverk psykologspesialister, slik at det er en samlet nedgang på 8 psykologårsverk i tjenester og tiltak rettet mot voksne i målgruppen, eller 3,1 prosent reduksjon.

I tjenester til barn og unge rapporteres det om en relativ jevn prosentvis økning i årsverk som går til ulike tiltakskategorier (4-6 prosent), og årsverk som går til helsestasjon – og skolehelsetjeneste øker mest med 107 årsverk (6 prosent økning). Det er en økning på 9,5 psykologårsverk og 10,5 årsverk utført av psykologspesialister, og totalt er det en økning på 5,4 prosent av psykologer og psykologspesialister.

I 2020 startet vi å kartlegge om kommunene hadde problemer med å rekruttere ansatte til kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, og det var særlig mange kommuner som oppga at det er meget utfordrende å rekruttere psykologer og psykologspesialister. Det er fortsatt flest som svarer at de har problemer med rekruttering av psykologer (57 prosent) og sykepleiere med videreutdanning i psykisk helse – og rusarbeid (49 prosent), men mange sliter også med å rekruttere vernepleiere med videreutdanning (44 prosent).

I 2022 og 2023 tok vi også med et spørsmål om hvilke tjenester kommunene sliter med rekruttering til og for 53 prosent av kommunene gjelder rekrutteringsproblemene både i tjenester til voksne og til barn/unge, mens 19 prosent har rekrutteringsproblemer kun i tjenester til voksne og 7 prosent kun i tjenester til barn og unge i 2023.

For å avhjelpe rekrutteringsproblemene er det flest som svarer at de tilrettelegger for utdanningsstillinger/stipend/lønnet permisjon under utdanning (69 prosent), men også at de etablerer samarbeid med relevante utdanningsinstitusjoner (47 prosent) og tilbyr praksisplass som del av rekrutteringsstrategier (41 prosent). 38 prosent svarer at de tilbyr høyere lønn for nyansatte, mens 24 prosent svarer at nyansatte starter med høyere ansiennitet.

I 2023 spurte vi også om de har gjort endringer i bruk av personalressurser i tjenestene de siste årene og det er halvparten av kommunene som svarer at de har gjort endringer og andelen øker systematisk med kommunestørrelse, mens ytterligere 21 prosent oppgir at de har planer om å gjøre det.

Endringer som er gjort de siste årene er endring i botilbud, mer ambulerende og oppsøkende tjenester, etablering/styrking av lavterskeltilbud inkl. RPH, nye stillinger og oppgavegliding, styrking av tjenestene rettet mot barn og unge, etablert/styrket FACT-team, etablert nye enheter/tilbud, etablert gruppebaserte tilbud/aktiviteter og at de samarbeider/bruker ressursene på tvers av tjenester.

Til toppen